Foredragene fra konferansen finner du her. Du kan laste ned presentasjoner lenger ned. Savner du noe, kan du rette en direkte henvendelse til oss: allmennpsykologi@gmail.com . Her kan du lese om foredragene og foredragsholderne:
Trøkket på tjenester er stort og vi må tenke bærekraft. Hvordan kan vi hjelpe folk kortere og mer effektivt, legge vekt på faktorer som fungerer som forsvar mot psykisk uhelse (aktivitet, nettverk, deltagelse) og tydeligere prioritere hjelpeinnsatsen i fremtiden? I dag står kommunene med mange brukere i forløp 2 og 3 med minimal deltagelse fra spesialisthelsetjenesten. Kommunen har også hovedansvar for barnevern. Vi må snakke om hvordan dette påvirker tjenestene og hvordan vi best kan jobbe for å unngå at folk får et dårligere tilbud enn de burde ha. Etter konferansen vil deltakerne sitte igjen med nye kunnskaper og inspirasjon til å møte krysspresset på nye måter innen tjenesteleveranse, forebyggende barnevern, brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid, skole, og ikke minst i behandlingen.
Vi har fått to nye veiledere: Nye «Sammen om mestring» og Prioriteringsveilederen «Nytte, ressurs og alvorlighet». Hva skjer når vi setter disse opp mot hverandre, kan de komme i konflikt? Hvordan kan vi prioritere riktig? Må vi tenke annerledes?
Viviann Sandberg Larsen er kommunalsjef for psykisk helse, arbeid og inkludering i Trondheim kommune. Med lang erfaring som psykologspesialist fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten har hun særlig hatt fokus på samhandling mellom disse. Hun er opptatt av å fremme det kommunale perspektivet både overfor samarbeidspartnere og nasjonale helsemyndigheter. Viviann har stort fokus på å utvikle innovative tjenester med god kvalitet for innbyggerne sammen med brukere og frivilligheten. Som leder opplever Viviann at det er tøft å prioritere mellom tilbud til sårbare innbyggere når ressursene er knappe. Hvordan kan nasjonale veiledere være til hjelp?
Stortingsmelding 34 «En mer praktisk skole» peker på økende mistrivsel, mer vold og nedgang i skoleresultater. Vi har ressursmangel og lærerflukt. Hvordan kan vi omsette psykologisk og pedagogisk kunnskap til å lage en bærekraftig skolehverdag? Vi har satt av 1,5 time til å høre fra tre aktører med tre innfallsvinkler.
Undervisning i tråd med barnets biologi: I dette foredraget vil Kaja gå gjennom nyere nevrobiologisk kunnskap om stress og adferd. Hun vil sette denne kunnskapen i sammenheng med relevante endringer i samfunnet og skole for å peke på noen mulige årsakssammenhenger til å forstå den voldsomme økningen i utfordrende adferd og uro i skolen de siste årene.
Kaja Næss Johannessen har jobbet som psykolog siden 2006, stort sett med barn og unge, med fokus på traumer og stress. Hun har siden 2012 holdt forelesninger, workshops og veiledninger rundt om i landet og i Europa, for alt fra mindre grupper til opp mot 1000 deltakere. Hun er en av forfatterne til boken «Fra uro til ro»
Ingrid Kristine Aspli er kommunepsykolog i Stavanger kommue og primus motor for Hjernevennlig skole https://www.nrk.no/rogaland/stavangerskoler-tester-_hjernevennlig-skole_-med-mange-pauser-1.17048655
Lekende lett skolestart er et prosjekt som startet opp på fire skoler i Tønsberg i 2024. August 2025 er samtlige barneskoler i kommunen i gang. Halvparten av undervisningstimene på 1. trinn er satt av til barnestyrt lek og uteskole for å sikre en bedre skolestart for alle barn. Tina er initiativtaker til prosjektet og skal dele erfaringer fra prosjektet så langt, samt hvordan hun kom i posisjon til å få til en endring i tønsbergskolen.
Tina Nordbotten Olsen har jobbet som psykolog i Tønsberg PPT siden 2016. Hun er initiativtaker til og prosjektleder for Lekende lett skolestart.
Medvirkningsverktøy er smart og møter likevel stor motstand noen steder. Hva gjør vi med det? «Jeg har prøvd å implementere tre ganger og skal aldri gjøre det igjen». I dette foredraget får du høre mer om utfordringer ved innføring av tilbakemeldingssystemer og mulige løsninger på disse barrierene.
Kristian Rognstad er forsker ved RBUP. Han har jobbet med psykisk helse hos barn og unge og har i all hovedsak drevet med intervensjonsforskning det siste tiåret. Doktorgraden hans handlet om et tilbakemeldingssystem som ble utviklet i samarbeid med Lovisenberg sykehus og testet ut på Nic Waals Institutt. Han er interessert i datadrevet og individtilpasset behandling.
Hva er «forebyggende barnevern» og hvordan kan vi bistå fra et helseperspektiv? Mer enn å tette hull og dekke behov, trengs det kunnskap om hvordan å skape endring i familiene. Vi bør i større grad igangsette endringsprosesser fremfor å kompensere, og tilby behandling fremfor tiltak. I foredraget vil Ekeid fortelle om hvordan slike prosesser kan se ut i praksis. Utregninger viser hvor mye en kommune kan tjene på å hjelpe familiene fremfor å gå til omsorgsovertakelser. Mange brudd kunne vært unngått om hjelpen hadde vært der. De menneskelige lidelsene og samfunnsøkonomiske konsekvensene er store når familier bryter sammen på grunn av svikt, rus og vold. I tillegg har en god barnehage og skole en sterk beskyttende og forebyggende funksjon, og PPT er i unik posisjon til å identifisere utfordringer og hjelpe barna til mer mestring.
Gunnar Ekeid er psykolog og spesialist i klinisk barne.- og ungdomspsykologi. Han har erfaring fra BUP, Bufetat og familievernkontor, og har jobbet privat som barnefaglig sakkyndig for domstol og barnevern. Nå jobber han i Horten barneverntjeneste og MST-CAN Vestfold.
Ane vil snakke bredt om ressursknapphet, og komme inn på likepersonsarbeid og pårørendes innsats i tillegg til samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillige.
Ane Bjøru Fjeldsæter er spesialist i klinisk samfunnspsykologi og jobber som rådgiver i Trondheim kommune, i virksomhetsområdet Psykisk helse, arbeid og inkludering under byrådsavdeling for sosiale tjenester. Hun er opptatt av hvordan offentlig sektor og ideelle aktører kan jobbe bedre sammen.
KORT er et forskningsbasert terapeutisk tiltak tilpasset førstelinjen, basert på transdiagnostiske felleselementer, som kan være effektive på tvers av problemområder, for å hjelpe barn og unge med bedre følelsesregulering. https://www.rbup.no/forskningsprosjekter/kort
John Kjøbli jobber som seksjonsleder ved RBUP Øst og Sør og er professor ved Institutt for Pedagogikk, UiO. Han skal snakke om hvordan vi kan hjelpe flere ungdom ved å finne og tilby effektive og transdiagnostiske ingredienser i forebygging og behandling.
Emosjonelle lidelser som angst og depresjon er en stor folkehelseutfordring. Det finnes mange virksomme behandlinger rettet mot enkeltdiagnoser. Utfordringen med disse er at det er tidkrevende for behandlere å lære seg en manual for hver diagnose. I tillegg har personer som søker hjelp ofte ulike vansker samtidig. Unified Protocol (UP) er en innovativ transdiagnostisk behandling som retter seg mot det som er felles for ulike psykiske lidelser, nemlig vansker med å regulere følelser. Behandlingen gir ferdigheter i å forstå og håndtere egne følelsesmessige reaksjoner, slik at disse blir mindre til hinder for å leve det livet en ønsker. Denne forelesningen vil presentere hvordan en som behandler går frem i UP. Les mer HER
Elisabeth Schanche er klinisk psykolog og professor ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen. Forskningen hennes fokuserer på terapeutopplæring og endringsprosesser i ulike terapeutiske tilnærminger. Schanche er sertifisert UP-terapeut og deltar i pågående forskning knyttet til modellen ved Universitetet i Bergen. Foto: Paul S. Amundsen.
Summespørsmål: Hvilken rolle kan Unified Protocol ha i førstelinjetjenesten i Norge?
I førstelinje er det mange èn times konsultasjoner. Men hvordan ville det være å tilby dette som et FAST tilbud i kommunens regi? Hva vet vi om hvilke pasienter dette passer for? Hva hvis pasienten likevel trenger noe mer? I foredraget vil du få en kort innføring i metodikken Single-Session Family Therapy og vanlige spørsmål som ofte melder seg. Én times terapi er et metodisk rammeverk for terapeutisk arbeid og en bestemt måte å tenke og møte klienter og personer på. Terapeuten går rett på sakens kjerne og prioritere det som er viktigst for klienten først. Klienten stilles på valg og det stakes ut en ny kurs. Fokuset ligger på å skape den ønskede fremtiden, fremfor å se på og leve i fortiden og bruke tid på å forklare det som har vært.Hvilken nytte kan denne tilnærmingen ha i lavterskeltjenester? Les mer her: SSFT En brukervennlig en times terapimodell
Bjørn S. Hesla har tidligere jobbet som psykologspesialist ved Familievernkontoret Innlandet på Gjøvik. Han har nå egen privatpraksis som klinisk psykolog, med vekt på en-times terapi og sakkyndighetsarbeid i barneverns- og helsenemnda. Du kan høre et intervju på NRK her: Er èn time nok?
Hege Sandtrø er utdannet helsesykepleier med mastergrad, NBO-trener, NIDCAP-observatør og ammeveileder. Hun har lang erfaring fra nyfødtintensivavdeling og helsestasjonstjenesten. De siste 4 årene har hun vært ansatt som spesialrådgiver i Seksjon for sped- og småbarn, Regionsentret for barn og unge psykiske helse, Øst og Sør (RBUP). På RBUP jobber hun med fagutvikling og forskning og underviser i det veiledede internettbasert søvnprogrammet Sov godt og i spedbarns-observasjonsmetoden Newborn behavioral Observation System (NBO).
Summespørsmål:
Mange strever med å få til samarbeidet mellom første – og andrelinjen. Trude Senneseth har fersk forskning og løsninger å dele med oss. I foredraget vil vi lære mer om samskaping av bedre tjenester til felles brukere, og hvordan vi kan løse samfunnsutfordringer på en bærekraftig måte.
Psykologspesialist / aksjonsforsker Trude Senneseth er programansvarlig for SAMSKAPING I VEST der kommuner, spesialisthelsetjeneste og NAV løser samfunnsoppdragene sine sammen gjennom et lokal Helsefellesskap for psykisk helse. Hun er psykologspesialist i klinisk samfunnspsykologi og barne- og ungdomspsykologi. Hun har mange års erfaring med å bygge opp kommunepsykologtjenester og tverrfaglig samarbeid i «gamle» Fjell kommune på Vestlandet. Nå tar hun nå en PhD, og i sitt arbeid som programansvarlig for SAMSKAPING I VEST bruker hun aksjonsforskning for skape et Helsefellesskap for psykisk helse. Gjennom å skape nye relasjoner og arenaer der nye verktøy tas i bruk, skaper partene sikrere og bedre tjenester for felles brukere. På denne måten skaper de dypere forståelse for andres og egen kontekst, og løser samfunnsoppdragene sammen. Partene er NAV, spesialisthelsetjeneste og kommunene Askøy og Øygarden. Senneseth har publisert to artikler i sitt doktorgradsarbeid, (se open access og google schoolar).
Hva er målbevisst ferdighetstrening? Hvorfor bør vi trene, og hvordan kan det bidra til kvalitet? Tjenesteutviklingen i kommunene er i vekst. Mange må gjøre nye ting og ta større ansvar i psykisk helsearbeid. Hvordan kan vi dyktiggjøre oss selv, som mennesker, ledere, fagpersoner og terapeuter? Og hvordan kan vi gjøre dette systematisk på egen arbeidsplass?
Vidar M. Husby er psykologspesialist. Han er del av en internasjonal gruppe fagfolk som arbeider med å utvikle ferdighetstrening for de som driver med relasjonelt arbeid, spesielt terapeuter og ledere. Han har skrevet boken «Målbevisst ferdighetstrening: «Øv på relasjonelle ferdigheter i terapi» (Gyldendal 2023) og arbeider nå med en bok om ferdighetstrening for kommunikasjonsferdigheter i ledelse, sammen med Kirsti Sunde Hansen og Henning Bang.
