Kontakt oss

allmennpsykologi@gmail.com

Single Session bør være et tilbud til befolkningen

Single Session bør være et tilbud til befolkningen

En stor andel som henvender seg for psykisk helsehjelp, trenger bare én samtale, og er faktisk fornøyde med det. Hvordan ville det være å tilby forløp på ett møte som et fast tilbud i kommunens regi?

 

 

Hvorfor Single Session? Psykolog Erik Ross forklarer:

  • For å løse helsekrisen bør vi ha tiltak med rekkevidde.
  • De fleste som trenger psykisk helsehjelp, har ikke tilgang til det. Eller de må vente lenge på det.
  • Det er bra for folkehelsen om folk flest har tilgang til en form for rask hjelp akkurat når de trenger det.

 

Hva er Single Session?

Single Session er en holdning til terapi og klienter om at endring er mulig på relativt kort tid, og en struktur, eller et rammeverk for slikt arbeid. Det er IKKE en metode. Derimot er det en brukersentert tilnærming der samarbeidet går direkte på klientens bestilling og terapeuten jobber aktivt for å holde fokus på klientens prioriteringer fra første stund. I Single Session er et sentralt tema at klienter ofte selv vet hvilke positive endringer de ønsker seg for framtiden.

 

Single Session er et ønsket og villet intensjonelt samarbeid

Begge parter har intensjon om hjelp i ett møte, med viten om at det finnes mer hjelp. Hvis det ikke er nok, finnes det andre tilbud i kommunen. Single Session kan utvikle seg til å bli et ordinært forløp i fortsettelsen. Viktig: At folk vet at det finnes mer, reduserer også bruk av helsetjenester i befolkningen.

 

Stangehjelpa har tilbudt sin variant av Single Session i mange år.

I tilbudet inngår en forberedende telefonsamtale, en fysisk samtale innen en uke, og en oppfølgingssamtale på telefon etter en stund. De tilpasser etter erfaring og tilbakemeldinger fra befolkningen.

  • I telefonsamtalen blir det informert om single-session og avtalt single-session
  • Tilbudet avtales bare når personen er motivert og villig.
  • Det er brukeren det skal være nyttig for.
  • Folk må gjerne komme tilbake.

 

Strukturen er slik:

  • Forsamtale på telefon – ca 30 min. Gjør muntlig FIT.
  • La det gå så kort tid som mulig til de kommer til fysisk møte, folk trenger hjelp NÅR DE BER OM DET.
  • Selve møtet var fra ca 1 til 2 timer. Luksusvarianten er å ha to terapeuter til stede.
  • Etter møtet inviteres bruker til å la det gå litt tid for å reflektere, fordøye og handle.
  • La det gå 1-12 uker. Bruker er med å bestemme tiden for oppfølgingssamtale.
  • Oppfølgingssamtale på telefon, ca 30 min (var det nok eller ikke?). Gjør muntlig FIT.

 

Hovedsamtalen består av en start, en midtdel, en refleksjon fra hjelperen og en sluttdel. I starten er det viktig å spørre etter endringer, finne fokus og etablere brukers prioriteringer

  • Hvilke endringer la du merke til  siden forsamtalen?
  • Utvikle og klargjøre arbeidstemaer: Vi hører at du har flere ting som kan være viktige å prate om...
  • Etablere brukers prioriteringer: Hva er viktigst for deg å fokusere på i dag?
  • Få tak i klientens endringsteori: Hva tror du skal til for å bli bedre av depresjon?
  • Vær transparent: "Jeg spør fordi hva du tror er viktigere enn hva jeg tenker".
  • Hold samtalen på sporet, sjekk inn: Snakker vi om det, som vi trenger å fokusere på, eller sklir vi ut nå?
  • Kan jeg avbryte deg om jeg merker at vi begynner å snakke om noe annet?

 

Midtdelen av timen handler om å utforske løsningsforsøk og lytte til brukers ressurser.

  • Av alt du har prøvd, hva tror du virket best?
  • Hva tror du kom i veien da det ikke fungerte
  • Hva forteller det oss om deg og dine egenskaper at du fikk det til den gangen?
  • Bruk gjerne MI-tilnærming: "Du var modig og løsningsorientert, da du gjorde slik og sånn"

 

Etter midtdelen kan det være lurt å legge inne en kort pause før du gir en refleksjon tilbake. «Før vi sier hva vi tenker, trenger vi å vite noe mer for å kunne være til hjelp for deg, er det noe mer du trenger å si?»

Under refleksjonen deler hjelperne det de tenker, så åpent som mulig, og husker på resultatet som klienten ønsker seg. Det er viktig å både støtte og utfordre. Hva er det jeg vil angre på at jeg ikke fikk fram nå? Etter refleksjon er terapeutene stille og etterspør brukers tilbakemeldinger: Hvordan treffer det vi sier deg?

 

Avslutning

  • Hvor langt har vi kommet i å oppnå det du ønsket?
  • Noen siste spørsmål eller bekymringer?
  • Hva tar du med deg fra timen i dag?
  • Invitasjon til egenarbeid (se ark)
  • Avtale oppfølgingstelefon litt frem i tid

 

Hva er erfaringene fra andre kommuner?

Flere kommuner har etablert Single Session som et lavterskel-tilbud i sine tjenester, som i Lørenskog, Skien, Kristiansand og i Trondheim.

En kommune skriver: "Vi har veldig god erfaring med single-session, der vi på slutten av timen sier at bruker er velkommen til å booke seg ny time ved behov. Men vi oppfordrer til å gå hjem og tenke igjennom hva vi har snakket om, prøve ut tiltakene... og SÅ eventuelt booke seg ny time. Vi jobber en og en. Ca halvparten av de som kommer til single session hos oss, klarer seg med den ene timen, eller helt få drop-in-samtaler. Den andre halvparten får et tilbud videre, f eks kurs eller samtaleforløp. Vi tilbyr single session også på telefon og video (i tillegg til fysisk), og sender digital lenke så folk får det opp på telefonen sin. Det fungerer."

Kristiansand skriver: "I vår tjeneste "Livsmestring lavterskel" har vi drop-in på 45 minutter, de kan komme tilbake når de trenger mer hjelp. Vi tilbyr timebestilling for de som ikke klarer å bruke drop-in. I tilegg har vi kurs og samtalegrupper - vi tilbyr ikke faste samtale løp. Flere vi ser har hatt oppfølging før vil ha løp, mens nye er mer positive og villige til drop-in. Tenker denne måten å jobbe på er en endring hos innbyggerne også, folk er vant til å få løp og det er en stor endring når de får SST :) vi har snitt på 2,7 samtaler hos oss siden 2020. Vi jobber en og en.

I Alta: Store avstander skaper stor motivasjon for Single Session. Det oppleves mer effektivt.

 

Verktøy for Single Session

Stangehjelpa har villig delt sine maler og verktøy med oss. De kan lastes ned her. Bruk dem med omhu, og gjør gjerne tilpasninger. Husk at det viktigste ikke er å følge mal, men å hjelpe brukeren å fokusere på det viktigste for at timen skal bli så nyttig som mulig.

 

Gode spørsmål:

  • «Hvis denne samtalen blir nyttig for deg i dag, hva tar du med deg da?»
  • «Om vi vet at vårt første møte kan bli det siste, hvordan kan vi best samarbeide nå i dag?»
  • «Hva er det viktigste for deg å jobbe med akkurat nå?
  • Kan du skalere hvor bekymret du er?
  • Hvor ofte skjer problemet?
  • Hvor mye forstyrrer problemet livet ditt?
  • Hva gjorde at du bestemte deg for å søke hjelp akkurat nå?
  • Hvor selvsikker føler du deg på å håndtere problemet?
  • Hvis arbeidet vårt skulle være vellykket, hva ville du og familien din gjøre annerledes? Hva vil være bedre?
  • Hvilke styrker har din som hjelper deg med å løse utfordringer, problemer, vansker?
  • Hva har fungert for deg før? Har du løst problemer før?
  • Har du konkrete spørsmål du ønsker svar på når du kommer?
  • «Til vi møtes, kan du prøve å legge merke til ting som skjer med deg, som du ønsker at skal fortsette å skje i fremtiden? Slik at kan du hjelpe oss å forstå mer av målet ditt og det som hjelper deg? (Stangehjelpa sender dette spørsmålet til folk på sms).
  • Hvis du er klar for å gjøre det som trengst, og vi komme raskt i gang, så kan mue endring skje på kort tid, - kanskje det holder med ett møte.
  • Forklare informert samtykke: Noen ganger er det å be om hjelp det vanskeligste, så bra at du tok kontakt.

 

Gode tips

  • Forklar hvorfor du spør som du gjør
  • Kutt utenom-snakk, vær ærlig og respektfull, direkte, kombinert med varme og omsorg
  • Vær a-teoretisk og transdiagnostisk
  • Ta med deg ditt faglige repertoar inn i single session
  • Følg klientens behov og endringsteori
  • Vi avviser ikke temaer som tilknytning, oppvekst, lidelser
  • Men vi setter ikke i gang med for store temaer eller kartlegging
  • Påpek klientens styrker
  • Vi ønsker at bruker skal forlate timen med optimisme for fremtiden og håp
  • Viktig å velge bort ting å spørre om, avgrens
  • Ikke heng deg opp i henvisningen
  • Lytt og bekreft, og let etter ressurser/styrker som du bekrefter

 

Single Session er kunnskapsbasert

Første store paraplygjennomgang av Single-Session Interventions (24 systematiske oversikter, 415 kliniske studier) viser gjennomgående positive utfall på tvers av alder, for angst, depresjon m.m. (Schleider et al., 2025).

  • Schleider, J. L., et al. (2025). Single-Session Interventions for Mental Health Problems and Service Engagement: Umbrella Review of Systematic Reviews and Meta-Analyses. Annual Review of Clinical Psychology, 21, 279–303.

 

Litteratur:

Moshe Talmon (1990). Single Session TherapyMaximizing the Effect of the First (and Often Only) Therapeutic Encounter

Malan, D. H. (1963). A Study of Brief Psychotherapy. London: Tavistock Publications.

 

Ønsker du undervisning og opplæring i Single Session? Kontakt Erik Ross, tlf 411 04 839, ross.epost@gmail.com

 

Publisert av Anne-Kristin Imenes, 19.april 2026