Barn som pårørende

I lovverket brukes begrepet «barn som er pårørende» om barn (under 18 år) av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Økt risiko for psykisk, fysisk, sosial lidelse

Vi kan lese dette i Pårørerendeveilederen: Barn som vokser opp med psykisk syke, somatisk syke eller rusavhengige foreldre opplever et spekter av bekymringer og har høyere risiko for å utvikle psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer enn andre barn. Barna har også større risiko for å oppleve konfliktfylte familiesamspill, dårligere foreldrefungering og omsorgssvikt (Torvik mfl. 2011, Meld. St. 30, Broning mfl. 2012, Siegenthaler mfl. 2012, Huang mfl. 2014, Haugeland mfl. 2015, Ruud mfl. 2015).

Vi må gjøre mer for å hjelpe

Den norske multisenterstudien publisert av Ruud mfl. i 2015 konkluderer med at regelverket fra 2010 ikke er tilstrekkelig implementert. Resultatene viser blant annet at:

Barn som pårørende har behov for å snakke om situasjonen sin.
Mange barn som pårørende får ikke tilstrekkelig informasjon til å forstå forelderens sykdom og konsekvensene av den.
En andel barn som pårørende blir mye overlatt til seg selv og tar eller får mye ansvar for den syke.
En andel barn som pårørende tar eller får vesentlig mer omsorgsoppgaver og husarbeid enn det som er vanlig for alderen. De bruker mye tid på oppgavene, og opplever det som stressende og belastende.
En andel barn som pårørende ønsker mer praktisk hjelp hjemme til sin forelder, for å kunne leve sitt eget liv med skole, venner og fritidsaktiviteter.
18 % av barna i undersøkelsen svarte ja på at de hadde opplevd opplever traumer.
Kartlegging av barn som pårørende er avgjørende for å kunne vurdere barnas behov for informasjon og oppfølging. Barna og de voksne rapporterer forskjellig om barnas situasjon.

Samarbeid med foreldrene

Helsepersonell skal hjelpe til med å ta vare på barna gjennom å veilede og bistå foreldrene. Det kan hende foreldrene trenger mye hjelp til å ta barnets perspektiv og forstå hva barnet kan trenge av informasjon og støtte. Barn skjønner ofte mer enn foreldrene er klar over. Barn kan uroe seg for om det er deres skyld, for smitte, og for at de ikke gjør nok for å hjelpe. De kan bruke mye krefter på å skjule, ta ansvar, eller late som at alt er greit. Mangel på informasjon og hemmelighold kan øke belastningen på barna som merker at noe er galt. Alt arbeidet skal i utgangspunktet skje innenfor rammene av taushetsplikten. Helsepersonell må derfor innhente samtykke fra den som er syk for å ivareta barna og samarbeide med andre.

Aktuelle tiltak for å hjelpe barnet kan være å:

Gjennomføre en eller flere samtaler med barna, med eller uten foreldrene til stede
Bidra til å informere skole/ barnehage
Utarbeide en «plan for familien» sammen med barn og unge
Bidra til at barna får møte andre barn som er i lignende situasjon
Samarbeide med andre tjenester, som helsesykepleier, kontaktlærer mv.
Finnes det aktuelle støttetiltak for barn og familier finnes i kommunen? (Hentet fra nettsiden parorendesenteret.no. Du kan lese mer her.

Det hender at situasjonen er alvorlig og foreldrene ikke samtykker. Hva sier loven om mulighetsrommet i taushetsplikten?

Helsepersonelloven § 10-a: «Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets foreldre eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.»
Helsepersonelloven § 23 nr1: Taushetsplikten er ikke til hinder for «at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene».
Helsepersonelloven § 25: Samarbeid som innebærer å utveksle nødvendige opplysninger for å gi forsvarlig helsehjelp, trenger ikke eksplisitt samtykke.
Pasient og brukerrettighetsloven § 333: Dersom pasienten eller brukeren samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.
Hvis det ikke foreligger opplysninger om motsetninger mellom pasientens og nærmeste pårørendes interesser, tilsier hensynet til både pasienten og nærmeste pårørende at informasjon blir gitt (Pårørendeveilederen fra Helsedirektoratet (IS-2587)

Les Pårørendeveilederen:

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder/informasjon-og-stotte-til-barn-som-parorende

RESSURSER

E-læringskurs om barn som pårørende:

Alle ansatte i tjenesten bør ta dette e-læringskurset: https://barnsomparorende.helsekompetanse.no/

Barnespor for helsepersonell:

Les denne veilederen: Barnespor . Den er laget for helsepersonell og andre fagpersoner, som jobber med foreldre, søsken, barn og unge. Her er nyttige verktøy i arbeidet med å følge opp barn som er pårørende til mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykisk sykdom.