Kontakt oss

allmennpsykologi@gmail.com

Tilbakemeldingsverktøy

Tilbakemeldingsverktøy

Virker hjelpen? Er den nyttig for klienten?

Tilbakemeldingsverktøy har vokst frem ut ifra

  • behovet for å følge med på om det vi gjør oppleves hjelpsomt
  • behovet for mer individualisert terapi 
  • hindre drop-out 

Behandlere som ikke benytter systematiske tilbakemeldinger, evner i liten grad å forutsi utfall av behandling eller risiko for drop-out.  Selv godt trente terapeuter har 30-50 prosent i behandling som ikke har nytte av behandlingen. Dette er kostbart. Ikke bare for brukerne, men også for helsetjenestene. Det er anslått at behandling som ikke virker, eller til og med forverrer situasjonen for brukerne, utgjør 60-70 prosent av de totale utgiftene i helsesystemet

Verktøyene har også vist seg å være særlige nyttige for å få til bedre kommunikasjon med personer man har vanskelig for å hjelpe. En viktig forutsetning er da at både behandler og den som får hjelp finner det nyttig. 

Som behandler kan man få kunnskap om hva man trenger å øve mer på for å bli bedre. Verktøyene kan være nyttige for å utvikle terapeuters samtale-, samværs-, og arbeidsmåter, eller det som omtales som deliberate practice. (Kilde: NAPHA https://napha.no/fit)

 

Betydningen av en god relasjon 

Bruk av tilbakemeldingsverktøy er ikke en metode eller modell, men en arbeidsform eller praksis som bygger på teori og forskning som vektlegger relasjon, dialog og prosess.  

Bruce Wampold er en av de fremste forskerne på terapeutisk allianse. Hans forskning har vist at hvem som gir behandlingen, og terapeutens evne til å skape en god terapeutisk allianse har større betydning for behandlingsutfall enn mer metodespesifikke tilnærminger.  

Mange erfarer at bruk av verktøy kan gjøre det lettere å invitere til dialog rundt nytten av hjelpen de får. Da settes opplevelsen av hva som er virksom hjelp mer i sentrum.

Når brukerne engasjeres i behandlingsprosessen, påvirkes også forventningene til terapien, både den generelle oppfatningen av den og de potensielle effektene.  (Kilde: NAPHA https://napha.no/fit)

 

Anbefalt i retningslinjer

Vi bør ta i bruk systematiske tilbakemeldinger. Det går tydelig frem av retningslinjer og i veiledere. Bør-anbefaling er en sterk anbefaling. Når vi avviker fra bør-anbefalinger skal det dokumenteres. Her kan du se en vide om nasjonale anbefalinger om brukertilbakemeldinger

 

 

Aktuelle verktøy

Her er en oversikt over tilbakemeldingsverktøy i bruk i Norge, hentet fra ROP sine sider over kartleggingsverktøy:

– BON

– CORE-OM (om norsk oversettelse) [Nettside CORE-OM]

– EQ-5D (Brukere utenfor de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene må ta kontakt med EuroQol.org før de tar i bruk EQ-5D) [Nettside EQ-5D]

– FIT

– HoNOS

– INSPIRE (kortversjon & original) [Nettside INSPIRE]

– NORSE (Dynamisk tilbakemeldingssystem som løpende tilpasser seg pasientens svar innenfor problem- og ressursområder.)

– OQ-45.2 (Ta kontakt på e-post: sales@oqmeasures.com, og informer om antall ansatte som skal bruke det og antall pasienter pr år, så får du pris på bruk av norsk versjon) [Eksempler fra OQ-45.2: Spørreskjema & Feedbackrapport]

– SF-RAND-36v2 (ta kontakt med Quality Metric for å avklare kost/lisensavtale på norsk versjon) (norsk SF-RAND-36v1) (helserelatert livskvalitet)