Norsk forening for allmennpsykologi har utarbeidet disse rådene ut fra praksiserfaring og med innspill fra jurist i Norsk psykologforening.
Den juridiske hovedregelen sier: Det skal ikke skal fattes vedtak for kommunale helsetjenester. Det fremgår av veilederen for saksbehandling (IS 2442 fra Helsedirektoratet). Det er lovgivers intensjon at kommuner ikke skal bruke sin begrensede ressurs til unødig byråkrati og vedtaksskriving.
Det aller viktigste etter loven er at pasienter som er i behov av nødvendig helsehjelp får dette. Vedtak er underordnet i så måte. Kommunen må ha et system som sikrer nødvendig helsehjelp med forsvarlig standard og lik tilgang til helsehjelpen. Kommunene står fritt til å organisere seg som de mener er nødvendig.
Disse rådene er uavhengig av funksjonsnivå, diagnoser, kompleksitet og varighet. At en tilstand er alvorlig, sammensatt og langvarig utløser ikke vedtaksplikt i seg selv. Det er viktigste er at kommunen sørger for nødvendig, forsvarlig, helhetlig og samordnet helsehjelp. Det kan skje uten vedtak.
Henvendelser: Henvendelser kan skje til mottaksteam per telefon, brev eller skriv fra fastlegen og andre.
Mottaksteam eller fordelingsteam: Det foretas en enkel kartleggingssamtale over telefon og et registreringsskjema fylles ut. Teamet kan ta ansvar for å vurdere mulige tiltak, riktig innsatsnivå og kompetanse utfra problematikk, og i samarbeid med bruker. Alle henvendelser bør besvares så fort som mulig. Dersom et kommunalt tilbud er riktig, kan tilbudet være for eksempel kurs, grupper, dagsenter eller individuelle samtaler.
Førstegangssamtalen: Det er et godt prinsipp at menneskene som skal utføre helsetjenesten tar første fysiske samtale og gjør en innledende kartlegging på en måte som bygger samarbeid med brukeren, gir emosjonell trygghet, fasiliterer vekst og gir håp allerede i første møte.
Omfanget av helsehjelpen: Det er helsehjelperen som sammen med brukeren vurderer behovet og legger en behandlingsplan. Planen trenger ikke være omfattende. Den nedtegnes i journalen.
Brukermedvirkning: Tilbakemeldingsverktøy bør brukes fra og med første samtale. Verktøyet er en samtalestarter om hva som skal til for å skape endring. Gjennom hyppig tilbakemelding er det lettere å justere kurs underveis og lage gode mål. Verktøyet kan gi viktig informasjon om hjelpen oppleves nyttig. Dersom ingen endring skjer, eller pasienten blir dårligere, bør saken drøftes i tverrfaglig team.
Kvalitetssikring av helsehjelpen skjer i ukentlige drøftinger i tverrfaglige team og/eller med psykolog/lege. Behandlingsplaner og tiltak bør jevnlig drøftes når omfanget overstiger for eksempel 9 samtaler. Risiko -og alvorlighetsvurderinger skal skje i samarbeid med psykolog og/eller lege. Det gis tilbud om ukentlig veiledning. Alternative tiltak og instanser bør vurderes dersom det ikke skjer endring. Drøftingene i teamet kan bidra til at flere saker avsluttes eller andre tilbud blir gitt. Felles drøftinger kan også gi fleksibel bruk av ressurspersoner på tvers, og bidra til at det trekkes inn folk med riktig kompetanse der det trengs.
Helhetlig og sammenhengende hjelp: Helsehjelperen kartlegger behovet for andre tiltak og tar kontakt med naturlige samarbeidspartnere. Helsehjelperen tar et koordinerende ansvar så lenge hjelpen blir gitt. Dersom to eller flere tjenester skal samordnes over tid, etablerer helsehjelperen et felles samarbeidsdokument – en individuell plan. Planen trenger ikke være omfattende. Den skal inneholde de viktigste samarbeidsoppgavene for en avgrenset periode. Målene bør være små slik at de er oppnåelige innen rimelig tid. Samarbeidsoppgavene nedtegnes i journalen. Ved behov for omfattende tjenester i hjemmet tar helsehjelperen kontakt med tjenestekontor om søknad og vedtak.
Hva er hjemmetjenester?
Vedtak etter forvaltningsloven er en rettighet for å sikre at de som ikke kan oppsøke hjelp, får hjelp. Det står eksplisitt at det er folk som trenger institusjonsplass, sykehjem eller sykepleie hjemme som skal ha vedtak. Om du har behov for tjenester i hjemmet utover to uker så skal det være vedtak.
Av forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven (Prop- 91 L (2010-2011) § 3-2 fremgår: «Det er ikke innført noen rettslige grenser for omfang og type tjenester som kan ytes hjemme. Dette vil bero på en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering. Helsetjenester i hjemmet vil i første rekke omfatte sykepleie (hjemmesykepleie). I tillegg kan ergoterapi, fysioterapi og fotterapi være aktuelle tjenester".
Tannbehandling
Det er viktig å være oppmerksom på at gratis tannbehandling er knyttet til behovet for tjenester i hjemmet. Tannhelsetjenesteloven gir rett til fri tannbehandling dersom man er innlagt i institusjon eller mottar hjemmesykepleie minst en gang i uken i minimum tre måneder. Helsetjenester som tilbys utenfor pasientens hjem, omfattes ikke av denne loven. Ved endring av vedtakspraksis vil det være viktig å unngå å frarøve sårbare pasienten/brukeren retten de har til gratis tannbehandling.
Hva betyr arenafleksibilitet?
Arenafleksibilitet er ønskelig, både med og uten vedtak. Det betyr at en person som har vedtak også kan få tjenester utenom hjemmet. På samme måte kan en person få noen tjenester hjemme selv om det ikke foreligger vedtak. Helsetjenester som tilbys utenfor pasientens hjem regnes ikke som helsetjenester i hjemmet selv om psykolog eller andre psykiske helsehjelpere ved behov yter noen tjenester i pasienten/brukerens hjem. Det kan handle om eksponeringstrening, bli-kjent samtaler eller familieveiledning.
Hvorfor bruke IP i større grad?
Individuell plan er en lovpålagt plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 (samt koordinator/ barnekoordinator og koordinerende enhet). IP er en pasientrettighet. Å ikke gi denne helsehjelpen vil kunne være lovbrudd. IP handler om helsehjelp, mens vedtak handler om forvaltningspraksis. Det er et paradoks at mange kommunen ikke vil gi IP, men fastholder å gi vedtak, som er et langt mer inngripende tiltak.
Hva er argumentene for å redusere antall vedtak?
Nå er det enda flere folk vi skal hjelpe i kommunen og flere ting vi skal gjøre. Da må vi bruke ressursene annerledes. Det handler om lettere tilgang til tjenester for befolkningen. Det skal ikke være nødvendig med søknad, beslutningsprosess og skriftlig vedtak for å få nødvendig helsehjelp fra kommune. Forhåndsbestemming av for eksempel 7 samtaler blir ofte til selvoppfyllende profeti og kan føles som en rettighet. Det er vanskeligere å gi slipp selv om behovet skulle være mindre enn 7 timer. Det kreves et nytt vedtak for å avslutte et vedtak før tiden, noe som er uhensiktsmessig ressursbruk. Vedtakstjenester har en tendens til å vare svært lenge – og skape avhengighet til tjenester og relasjoner. Tjenesten «institusjonaliseres». Både ansatte og brukere kan vegre seg for å avslutte.
Hva er argumentene mot å redusere vedtakspraksisen?
Mange kommuner bruker vedtak som et styringsverktøy for å sikre rettferdig fordeling av tjenester og klare mål for hjelpen. Det er viktig å sikre likhet i rett til tjenester og sikre at kommunen anvender sine ressurser på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte. Kommunen har plikt til å sikre at tildelingen er nødvendig og rettferdig. Kartlegging og vedtak kan bidra til å sile ut de personene man enten mener ikke trenger tjenestetilbudet, eller som trenger et høyere omsorgsnivå. Kartleggingen er da et ledd i å forvalte de knappe ressursene som er innenfor dette feltet i kommunen.
Hovedmålgruppen for vedtakstjenestene er ofte hjemmeboende og har utfordringer som er langvarige: Moderat til alvorlig psykisk lidelse og/eller rus. Mange har behov for langvarige tjenester fra kommunen. Noen er på tvang (typisk medisinering) og noen er alvorlig syke og trenger mye tilsyn. Et argument som brukes er ønsket om å ha et felles system hvor saker jevnlig evalueres og målsettinger i helsehjelpen blir drøftet. Dermed får ansatte et system å lene seg på. I beste fall er dette inntaks – og vurderingssystemet en kvalitetssikring. Fagfolk møtes ukentlig for å overse helsehjelpen og bidra til gode vurderinger.
Noen kommuner vil hevde at vedtak hever den faglige standarden. Med et godt system kan det skje mer drøfting og mer aktiv styring av tiltak, og mer aktiv ressursdisponering. Alle må jobbe mer sammen, og argumentere mer for tiltakene, tenke målsettinger, tid og hyppighet, og bli tvunget til faglig argumentasjon. Også hos brukeren kan det en gi bevisstgjøring, for pasienten må jo snakkes med i forkant. Tiltakene blir da en måte å involvere og evaluere opplevd nytte.
Samtidig er det et paradoks at alle fordelene ved en slik praktisering av vedtak også kan oppnås uten vedtak. Det handler om å sette arbeidsmåter i system. Ansatte som jobber både med vedtak og uten vedtak i samme kommune er ofte mer fornøyde når de jobber uten vedtak. Arbeidet oppleves smidigere, mer dynamisk og ansvarliggjørende uten vedtak både for ansatte og brukere.
Hvor i loven er tjenesten hjemlet?
For kommuner som ønsker å endre vedtakspraksis, anbefaler vi at det avklares hvor de ulike tiltakene innenfor psykisk helse- og rusfeltet skal hjemles i loven (Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester). Er tjenesten en helsetjeneste som tilbyr helsehjelp og behandling etter § 3-2 punkt 4? Er det en tjeneste som tilbyr habilitering/rehabilitering/mestring etter § 3-2 punkt 5? Eller er det en tjeneste som er spesifikt knyttet til hjemmet/institusjon, etter § 3-2 punkt 6? Dette vil gjøre det mer tydelig for om det kreves vedtak for tjenesten eller ikke.
Pasienten kan klage på tjenesten/tilbudet som er gitt. Klagereglene står i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7. Det kan klages til Statsforvalteren. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8
Hva med pasienter som har store sammensatte vansker, som samtidig psykisk lidelse og rus?
Det overordnede er om pasienter får nødvendig helsehjelp med en forsvarlig standard. Kommunen må ha rutiner og system for at innbyggerne får lik tilgang til tjenester av god kvalitet. Et av formålene med helse- og omsorgstjenesteloven er også å bidra til at ressursene utnyttes best mulig.
I veileder for landsomfattende tilsyn 2017 og 2018 med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse fremgår i pkt. 1.4:
"At det treffes enkeltvedtak er en viktig rettssikkerhetsgaranti, ettersom bruker da får skriftlig begrunnelse, informasjon om hvilke tjenester som skal gis, omfanget av tjenestene og tidspunkt for tjenesteyting, samt rett til å klage. Dersom det ikke fattes vedtak, er dette en indikasjon på at brukeren ikke får de tjenestene han eller hun har behov for eller at tjenestene ytes tilfeldig ut fra hva den enkelte tjenesteyter mener er behovet. Men det kan også være at brukere får forsvarlige, individuelt tilpassede og samordnede tjenester selv om det ikke foreligger skriftlige vedtak."
"I noen kommuner kan man finne at brukerne har vedtak som både er formelt korrekte og oppdaterte, men at tiltak ikke er iverksatt som forutsatt. Man vil også kunne finne kommuner der vedtak er lite konkrete og ufullstendige, og der også tjenesteytingen skjer tilfeldig og planløst. I andre kommuner kan tjenestene ytes som lavterskeltilbud, av kvalifisert personell og med tett oppfølging av den enkelte, men uten at det er fattet vedtak."
"Dersom fylkesmannen i sine undersøkelser finner at det systematisk ikke fattes vedtak, er dette en viktig observasjon, men bør alene ikke danne grunnlag for å konkludere med lovbrudd. I dette tilsynet skal fylkesmannen bruke vedtak som en av flere informasjonskilder som inngår i det samlede bevisgrunnlaget, og vekten skal være på hvorvidt tjenestene er forsvarlige, individuelt tilpasset og samordnet."
Eksempel 1: Kvinne 38 år. Nylig blitt sykemeldt. Fikk behandling hos psykolog på helsestasjon i forbindelse med fødselsdepresjon for tre år siden, barn nummer to. Legen tenker depresjon og angst. Har mye å gjøre på jobb for tiden. Har begynt å trekke seg tilbake fra venner. Opplever ikke å mestre jobben. Syns det er vanskelig å kombinere flere roller, som å være en god mor, god kone, god ansatt, god datter, osv. Ble henvist til DPS, men fikk anbefaling om å søke hjelp i kommunen.
Eksempel 2: Mann 25 år. Aldri vært i behandling tidligere. Har fast jobb, men er 50 % sykemeldt. Sier selv at han i flere år har hatt perioder hvor han har følt seg deprimert. Finner ikke mening i ting lenger. Drikker litt for mye alkohol til tider for å få vekk tanker. Er mye irritabel for tiden.
Eksempel 3: Kvinne 65 år. Har hatt angst og uro så lenge hun kan huske. Er uføretrygdet. Aldri fått behandling før. Barna sier at hun må til psykolog for å få hjelp med bekymringstanker. Hun klarer ikke å slappe av og bekymrer seg mye for «alt». Legen tenker generalisert angst.
Eksempel 4: Tilbud om samtaler og kurs
Mann 56 år. Uføretrygdet. Bor sammen med sin samboer. Har to voksne barn som bor i en annen by. Har fått psykologisk behandling på DPS tidligere, sist gang var for 5 år siden. Fikk da diagnosene blandet angst og depresjon. Har lite nettverk. Drikker litt mer enn ellers når han har uro i kroppen. Isolerer seg fra venner og familie. Ønsker å få hjelp til å ikke ty til alkohol når han kjenner på uro og får bekymringstanker. Han ønsker å få noen verktøy til dette, og er åpen for både kurs og samtaletilbud. Tidligere ville kommunen fattet vedtak om hjelp i 6 måneder. I vedtaket står det at han får inntil 5 individuelle samtaler + kurs.
Kommentar: Trenger ikke vedtak. Samtaletilbudet trenger ikke etter sin art å gis hjemme. Kurs er ikke nødvendigvis helsehjelp, mer psykoedukasjon, men kan være et tiltak i forbindelse med ytelse av helsehjelp.
Eksempel 5: Pasient med BPA og hjemmesykepleie med medisiner som søker psykisk helsehjelp
Pasienten hatt oppfølging hver annen uke i 15 år og DPS før det. Asperger og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Har ansvarsgruppe. Har hatt IP, men den avsluttes nå. Bruker Dagsenteret. Tidligere var besøkene hjemme, men har de siste 3 årene i hovedsak vært på kontoret med noen hjemmebesøk. Aktuell problematikk er angst og OCD, spiseproblematikk og paranoide tanker om andre personer. Massiv og alvorlig selvskadingsproblematikk, men har de siste årene vært mest tanker om det og selvmord uten forsøk. Klarer nå å være mer sosial enn tidligere.
Kommentar: Dersom helsehjelpen etter sin art kan ytes på kontoret og pasienten kan komme seg dit, er det ikke grunnlag for vedtak for psykisk helsehjelp.
Eksempel 6: Pasient med rusavhengighet, angst og depresjon
Står i fare for å miste bolig og trenger hjelp opp mot NAV for å sikre inntekt og har mye gjeld. Har hatt tjenester i 1 år, men har mange «ikke møtt»-timer. Er i ferd med å etablere ansvarsgruppe og samarbeid med TSB. Samtalene har foregått både hjemme og på kontoret. Noe boveiledning.
Kommentar: Helsehjelpen kan etter sin art gis på kontoret og trenger ikke vedtak. Om man - for å imøtekomme pasienten på dårlige dager - reiser hjem, nødvendiggjør ikke dette vedtak. Pasient bør tilbys IP og koordinator (og samarbeid med spesialisthelsetjenesten og NAV).
Eksempel 7: Utskriving fra DPS og oppfølging i kommunen
Kvinne, 35 år. Har fått diagnosene uspesifisert personlighetsforstyrrelse og PTSD fra DPS. Hun fikk hjelp fra DPS i litt over 1 år, og avsluttet nylig forløpet der med anbefaling om å få videre hjelp i kommunen. Hun ønsker å komme seg i jobb. Har ingen jobb og er på AAP. Har ett barn på 3 år. Hun har et lite nettverk, men har noen venner som hun har kontakt med. Har en mor og bror som hun har et godt forhold til.
Kommentar: Ikke vedtak. Det er mest hensiktsmessige at hun har som mål å komme seg på kontoret. Helsehjelpere kan eventuelt dra hjem av og til ved behov.
Eksempel 8: Bruk av dagsenter
Kvinne 48 år. Uføretrygdet. Leier leilighet alene. Har ingen barn. Har nesten ikke jobbet i hele sitt liv. Har fått psykologisk behandling hos BUP og DPS tidligere. Fått mye behandling, både gruppeterapi og individualterapi. Blitt noe bedre av terapi, men får ofte tilbakefall. Det er 2 år siden sist hun fikk terapi sist. Har diagnosene PTSD, asperger, sosial angst og depresjon. Har et lite nettverk. Er redd for å bli dårligere dersom hun ikke er i hjelpeapparatet. Ønsker hjelp til å få seg venner og å ha noe å gå til. Hun har tidligere fått vedtak om hjelp. I vedtaket stod det at hun får tilbud om deltagelse på dagsenter som er åpent kl. 09-15 mandag-fredag. Hun kan delta på de ulike aktivitetene som er der. Hun har pleid å få vedtak med varighet i 1 år om gangen.
Kommentar: Dersom dagsenteret er en begrenset ressurs tiltenkt noen få, bør det fattes vedtak. Dersom dagsenteret er et lavterskeltilbud som alle kan oppsøke ved behov, skal det ikke være vedtak.
Eksempel 9: Lett psykisk utviklingshemming og rus
Mann, 40 år. Har diagnosene sosial angst og lett psykisk utviklingshemming. Han bor hos sine foreldre. Han har tidligere i livet flere ganger vært innlagt på DPS grunnet suicidale ønsker, både på tvang og frivillig. Sist gang han var innlagt var for 1 år siden. Når han får mye angst og tankekjør, ruser han seg på alkohol. Nå har han en periode hvor han ruser seg litt for mye, ifølge ham selv. Han ønsker hjelp til å slutte å ruse seg og å kunne ha en meningsfull hverdag. Han vil ha noe å gjøre i løpet av dagen annet enn å bare sitte inne og spille dataspill.
I tidligere vedtak står det at han får hjelp i 1 år gjennom samtaler, og tilbud om deltagelse på dagsenter om er åpent mandag-fredag 09-15. Han kan delta på de ulike aktivitetene som er på dagsenter.
Kommentar: Dersom dagsenteret er en begrenset ressurs tiltenkt noen få, bør det fattes vedtak. Dersom dagsenteret er et lavterskeltilbud som alle kan oppsøke ved behov, skal det ikke være vedtak. Å møtes for å være sosial på et dagsenter er ikke helsehjelp i seg selv. Nødvendig helsehjelp forutsetter individuelle helseopplysninger og at tjenesten er styrt av helsepersonell. Dagsenter kan være et tiltak som kan inngå i helsehjelpen, og må da dokumenteres i journal. Det synes mest hensiktsmessige å ha som mål å gi samtalene på kontoret, og heller dra hjem til ham på dårlige dager. Dette trenger ikke vedtak. Men dersom en person har behov for flere typer tiltak, og noen av disse krever vedtak, er det naturlig å nevne alle tiltakene i vedtaket for å få frem helheten (jmf veilederen).
Eksempel 10: Pasient som har hatt oppfølging i 30 år
Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og psykoseproblematikk. Tidligere mye ut og inn av sykehus og massiv selvskadingsproblematikk, men er nå stabil. Besøkene foregår i hjemmet hver 14. dag til hver 3. uke. Jobber med kognitive teknikker og fokus på stabilisering. Støttesamtaler. Noen faste innleggelser på DPS.
Kommentar: Dette er helsehjelp som etter sin art kan ytes på kontoret. Klarer ikke pasienten å komme seg til kontoret? I så fall bør det fattes vedtak.
Eksempel 11: Vedtak om eksponeringstrening hjemme
Jente, 34 år. Hun går på AAP. Hun har vært i BUP tidligere, men følte ikke at hun fikk god nok hjelp. Hun har fått diagnosene panikklidelse med agorafobi og depresjon. Hun fikk nylig avslag på å bli tatt inn på DPS på grunn av manglende motivasjon for eksponeringsterapi. Hun bor hjemme med sine foreldre og opplever lite mening i hverdagen. Hun ønsker å kunne være blant venner og å kunne jobbe, men får mye angst i sosiale settinger. Hun vet ikke hva som vil hjelpe henne. Hun sier det er vanskelig å sette ord på ting.
Kommentar: Dersom behandlingen består av eksponeringstrening som etter sin art bør utføres hjemme/ i nærområdet, fordi hun ikke klarer å komme seg ut, bør det fattes vedtak.
Flere bør tilbys et lett tilgjengelig helsetilbud, selv om vanskene er store. Mange klienter har mange alvorlige diagnoser og lang historikk, men profiterer likevel på å bli tilbudt et kortere forløp.
Mange erfarer at vedtak fjerner oss fra brukerstemmen. Vi kommer ikke så tett på motivasjon, engasjement og ansvarliggjøring/autonomi. Vedtak fratar også ansvar fra terapeut til å evaluere og stoppe opp.
I mange tilfeller ville det vært riktigere med koordinator og individuell plan enn vedtak, og arenafleksibel tilnærming (kunne gå hjem på en dårlig dag). Retten til koordinator og individuell plan med konkrete mål er en pasientrettighet. Individuell plan og koordinator skal gis uten vedtak.
Ansatte som jobber både med vedtak og uten vedtak er mer fornøyde når de jobber uten vedtak. Arbeidet oppleves smidigere uten vedtak.
Det kan være enklere for ressurssterke mennesker å ta kontakt og benytte seg av lavterskeltjenester, og man kan trenge et system for å fange opp de som ikke henvender seg, eller som er bundet til hjemmet.
Brukere med alvorlige og sammensatte vansker (forløp 3) vil ofte få tilbud om hjelp organisert i form av vedtakstjenester. Men med et godt system kan brukere også få forsvarlige, individuelt tilpassede og samordnede tjenester selv om det ikke foreligger skriftlige vedtak.
SVAR PÅ HENVENDELSE TIL FRISKLIV OG MESTRING, MESTRINGSTJENESTER
Viser til forespørsel mottatt den xx.xx.xxxx og samtale med deg xx.xx.xxxx.
På bakgrunn av opplysninger som fremkom i henvendelsen vurderer vi at du har rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a annet ledd.
Du får tilbud om mestringstjeneste
Info om hvilken mestringstjeneste og hva det innebærer.
Tilbudet gis etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 5.
Tilbudet er gratis/Egenandel for kurset er…...
Tjenesten starter opp
Første samtale/kursdag er xx.xx.xxxx, kl. med………..
Du vil bli kontaktet av
Oppmøte: …….
Tjenestens innhold og varighet vurderer vi sammen med deg, ut fra mål du setter deg, og ditt ønske om endring. Vi er opptatt av å snakke godt sammen underveis. Vi ønsker dine tilbakemeldinger for å sikre at vi har fokus på det som faktisk er viktig for deg og finne ut om hjelpen virker. Du vil få mer informasjon om dette ved oppstart.
Lovgrunnlaget
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd har kommunen plikt til å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Pasienter og brukere sin rett til å få nødvendige helse- og omsorgstjenester følger av pasient- og brukerettighetsloven § 2-1 a annet ledd.
Rett til å klage Du kan klage på tjenesten/tilbudet du har fått. Dersom du ønsker å klage må du sende en skriftlig klage med underskrift til adressen som er oppgitt nederst i dette brevet. Fristen for å klage er 4 uker fra du mottar dette brevet. Klagereglene finner du i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7.
Velkommen til oss!
Med hilsen
Kopi til:
Vedtak om psykiske helse- og rustjenester
Vi viser til søknad datert ... Søknaden kommer fra deg, pårørende/ spesialisthelsetjenesten/ fastlegen, og du har samtykket.
Vedtak Din søknad innvilges.
Varighet: Starter... . Tjenesten varer inntil ditt behov for tjenester endrer seg, eller vi sammen gjør en ny vurdering. Hvis det skjer vil tjenesten endres eller avsluttes.
Du vil få hjelp til
Du vil få hjelp til (*)
Begrunnelse
Fakta:
Opplysninger i saken er hentet fra søknaden, kartleggingssamtale (dato), samarbeidsmøte, telefonsamtale, elektronisk meldingsutveksling med (eksempel), endringsmelding fra (eksempel) og (annet).
Saksbehandlers vurdering: ..
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse – og omsorgstjenester fra kommunen/ /Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen får tilbud om nødvendige helse – og omsorgstjenester.
Lovhjemmel
Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester m.m § 3-2, ledd nr 6 punkt a og b, jf § 3-1 og Lov om pasient – og brukerrettigheter § 2-1a 2.ledd.
Målet med tjenesten
Målet med tjenesten er å gi deg nødvendig hjelp til daglige gjøremål og/eller personlig stell og egenomsorg, slik at du fortsatt kan leve og bo så selvstendig som mulig. Praktisk bistand og opplæring skal bidra til at du kan leve og bo selvstendig ved å gi deg hjelp og støtte til å greie dagliglivets gjøremål. Målet er å ta utgangspunkt i dine egne ressurser og gi deg veiledning, opplæring, tilrettelegging eller assistanse slik at du opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av mestring.
Egenbetaling
Helsetjenester og bistand til personlig stell og egenomsorg er gratis. For praktisk bistand til daglige gjøremål må du betale en egenandel. Du vil motta faktura på tjenesten en gang per måned. Du vil motta et eget vedtak som viser hva du må betale.
Generell informasjon
Vi gjør oppmerksom på at du kan ha rett til gratis tannbehandling når du mottar helse – og omsorgstjenester av et visst omfang og tidsrom. Du kan ta kontakt med koordinerende enhet eller et offentlig tannlegekontor for mer informasjon. Søker du om eller mottar helse – og omsorgstjenester i din kommune blir det registrert opplysninger om deg og ditt behov for hjelp. Disse opplysningene er den del av din journal og er konfidensielle. Bare de som trenger det i sitt arbeid har tilgang til opplysningene, og de har taushetsplikt.
Individbasert pleie – og omsorgsstatistikk (IPLOS)
Noen av opplysningene blir registrert etter en egen standard (IPLOS) og sendt til pasient – og brukerregister (KPR).
Du har rett til innsyn
Du har rett til innsyn i saksdokumentene. Se vedlegg: «Informasjon om klage og innsyn i sakens dokumenter.»
Du har rett til å klage
Du kan klage på vedtak. Se vedlegg: «Informasjon om klage og innsyn i sakens dokumenter.»
Øvrige lover som er relevante for vedtaket
Du kan lese lovene på lovdata.no
Du er velkommen til å ta kontakt med oss dersom du har spørsmål.
Med hilsen
Publisert av styret, 23. februar 2024
