Kontakt oss

allmennpsykologi@gmail.com

Må foreldre samtykke til all helsehjelp?

Må foreldre samtykke til all helsehjelp?

Foreldre må samtykke til helsehjelp fra psykolog:

Dette går frem av Lov om pasient og brukerrettigheter (https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63)

Skillet går mellom hva som regnes å være innen den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Det å motta helsehjelp fra en psykolog regnes som mer inngripende enn å få et plaster, sårstell og lignende behandling. Derfor kreves det et samtykke. Det er altså for å ivareta barnets autonomi at de som har ansvaret for barnet, samtykker på vegne av barnet.

Alt helsepersonell har den samme plikten, slikt at også helsesykepleiere må ha samtykke hvis helsehjelpen er mer inngripende enn enkle råd om daglige ting. Det er altså hvor inngripende helsehjelpen er som er det avgjørende. Hvis det ikke er helsehjelp, trenger man ikke samtykke til å gi det. Se lovteksen under.

 

  • 4-4. Samtykke på vegne av barn

Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år.

Det er tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre med foreldreansvaret samtykker til helsehjelp som

a) regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova §§ 37 og 42 andre ledd, eller (http://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/%C2%A737  )
b) kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.

 

Her er det viktig å være klar over at helsehjelp fra psykolog ikke vil falle inn under bokstav a). I forarbeidene til loven: Ot.prp. nr. 104 (2008–2009) Om lov om endringer i barneloven framgår det at det må være mulig å gi helsehjelp med bare én av foreldrenes samtykke når dette er et ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Slik hjelp eksemplifiseres som ”behandling av øreverk, halsbetennelse, influensa og så videre.” Videre fremgår det av forarbeidene at ”det antas ikke som hensiktsmessig at begge foreldrene skal høres dersom barnet gis helsehjelp som ledd i den daglige og ordinære omsorgen. Dette dreier seg om et stort antall trivielle eller mindre alvorlige tilstander som behandles rutinemessig.”, jf. barneloven §§ 37 og 42.

Psykologforeningen vurderer det slik at psykolog som yter helsehjelp til barn ikke kan gjøre dette med kun en av foreldrenes samtykke med hjemmel i bokstav a ”trivielle eller mindre alvorlige tilstander som behandles rutinemessig”. Situasjonen kan imidlertid være noe annerledes når en psykolog på en helsestasjon gir enkle råd til barn og foreldre om ivaretakelse av psykisk helse og daglige rutiner. For eksempel ved å gi råd om gode daglige rutiner og grenser for dataspilling. Hvis psykologen i det enkelte tilfellet vurderer at dette ikke er helsehjelp, jf. hpl. § 4, så vil slike råd og veiledning kunne gis uten at begge foreldrene samtykker på forhånd. I forarbeidene til bestemmelsen brukes begrepet «grunnleggende helsehjelp» som situasjoner der helsepersonellet kan iverksette tiltak med hjemme i bokstav a, jf. ot. Prp. 104 (2008-2009) punkt 11.1.5.

 

Endringer for å styrke barns rettigheter:

Ved lov 16. juni 2017 nr 53 ble det vedtatt endringer i flere lover for å styrke barns rettigheter på helsefeltet. Til høyre kan du laste ned pdf med alle endringene.

Helsepersonell har etter endringene en snever adgang til å ta avgjørelser om helsehjelp til barn under 12 år. Adgangen er begrenset til helsehjelp som ut i fra situasjonen er strengt nødvendig og som ikke er av inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. En slik avgjørelse kan bare tas i en begrenset periode frem til samtykke kan innhentes. Det innebærer at helsepersonell for eksempel kan fortsette samtaler med barnet for å prøve å avklare situasjonen nærmere

 

Hva er helsehjelp fra psykolog?

Det går frem av Lov om helsepersonell:

Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.

 Elever og studenter under opplæring regnes også som helsepersonell:

 

  • 3.Definisjoner

Med helsepersonell menes i denne lov:

1. personell med autorisasjon etter § 48 a eller lisens etter § 49,
2. personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd,
3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.

Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere angitt personell som ikke omfattes av første ledd, herunder personell som Norge etter folkerettslige regler er forpliktet til å gi rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.

Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om hvilke institusjoner som skal omfattes.

 

 

Publisert av Anne-Kristin Imenes, for styret, 27.07.22.