Lavt kognitivt evnenivå

 

Både hos barn og voksen er det viktig å utrede evnenivå. Lavt evnenivå er en normalvariasjon av menneskelig fungering, men kan gjøre det vanskelig å fungere i samfunnet. Alt fra selvbetjeningskasser til Bank-ID kan by på store problemer. Det er indikasjoner på stor grad av underdiagnostisering av lavt evnenivå. Vi vet at 1 av 10 i fengsel hadde intellektuell funksjonsnedsettelse, men at det oppdages bare i 1 av 3 tilfeller (Søndenaa (2009). Vi oppdager bare halvparten i barnehage og på helsestasjon (Trygg i Trondheim, Lars Wickstrøm).

Betegnelse: Psykisk utviklingshemming brukes ikke lenger i fagmiljøet, istedet er det riktigere å snakke om intellektuell funksjonsnedsettelse (kommer i ICD-11) eller kognitiv funksjonsnedsettelse.

Kartlegging: Det viktigste spørsmålet for å fange opp intellektuell funksjonsnedsettelse, er å spørre etter karakterene i skolen og faglig fungering.

Utredning: En ujevn kognitiv profil er vanlig. Det anbefales å ikke låse forståelsen til skårene og tallene. Om funksjonsnivået er veldig lavt skal det vektlegges mer enn skårer. Vi bør tolke kvalitativt i stedet for kvantitativt og vektlegge adaptiv fungering. Beskrivelsene i DSM-V er bra og bør brukes.

Verktøy: Vineland, ABAS-II, HASI og SKILL  (Det viktigste spørsmålet: Hvordan gikk det på skolen?)

Diagnose:

Det er tre diagnosekriterier, hvorav nummer to er den viktigste.

1. 1. Lett: 70-50 IQ (Mental alder 12- 9 år)

1. 1. Vansker med å fungere i hverdagen (viktigst! Selv om IQ er 69 eller 72)

1. 1. Tilstanden skal være tilstede i løpet av barne – og ungdomstiden

Mange syns det er vanskeligere å sette en diagnose om intellektuell funksjonsnedsettelse enn alle andre diagnoser. Da ender vi lett i bekreftelsesbias fellen. Vi begynner å lete etter bevis på at pasienten ikke har lavt evnenivå: «Gir så god blikk kontakt» «Virker så kvikk». Men evnenivå syns ikke, og mange fungerer godt sosialt og emosjonelt, og har likevel store funksjonsproblemer. Å få en diagnose og en forklaring kan bidra til at flere får riktig hjelp og forståelse fra omgivelsene (Tonje Elgsås, 2019: «Psykologers overtro» https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2019/04/psykologers-overtro)

Borderline intellektuell fungering

Det er også viktig å avdekke kognitive vansker selv om kriteriene ikke er fylt.Pasienter med borderline intellektuell fungering (BIF) har mange av de samme vanskene og behovene. Det gjelder 14- 15 % av befolkningen. Det er høyere risiko for både frafall, psykisk lidelse, rus og personlighetsforstyrrelser, og vansker med skole og familieliv.

Behandling

Ofte vil ordinært behandlingstilbud ikke være hjelpsomt eller nyttig. I stedet bør det gis mer praktisk hjelp og støtte for å lette funksjonsvanskene og fremme fungering.

Tilleggsvansker

Det er vanlig med tilleggsvansker. Pasienter med intellektuell funksjonsnedsettelse er mer utsatt for somatiske lidelser, mer er utsatt for traumer og seksuelle overgrep (40-50 %), og mer utsatt for angst, depresjon og tilleggsvansker som nevroutviklingsforstyrrelser. Å ha adhd, autismespektervansker, eller språkvansker i tillegg er vanlig. Diagnostisk overskygging handler om at vi overser vansker og tillegger det lavt evnenivå, istedet for å undersøke symptomene.  Mange pasienter har redusert evne til å rapportere om opplevelser og vansker – også ved verbale gode ferdigheter.

Behandling:

Personer med lavt intellektuell funksjonsnedsettelse kan nyttiggjøre seg de samme intervensjonene som andre, med tilpasninger. Tilrettelegging kan handle om:

• • Kortere samtaler eller doble timer

• • Lang tid imellom, eller kort tid imellom

• • Unngå tider som gir rutinebrudd eller dager der de ikke er opplagt.

• • Vansker med å vente? Viktig å være helt presis

• • Prøv å kartlegge på forhånd: Takling av nye situasjoner

• • Vansker med visse typer stimuli? Sensorisk dysfunksjon?

• • Kartlegge forventninger: Hvordan få relasjon?

• • Send detaljert brev eller vurder hjemmebesøk.

• • Ha med nærperson hele tiden (redegjøre, hjelp til å huske, repetere)

• • Klarlegg rammene: Si alltid hvor lenge samtalen skal være, når de kan gå, fortelle alltid om taushetsplikt, hva som forventes av dem. Hva er en psykolog, forklare.

• • Forberedelse fra gang til gang (neste gang skal vi...)

• • Vær mer instruerende, gi mer støtte og svar.

• • Avslutning bør adresseres konkret og tidlig /de må få vite hvor lenge du er i livet deres

• • Registrere symptomer mellom timer (dagbok)

• • Ikke for mange tema per time, husk repetere.

Å kun bruke tradisjonell «snakketerapi» anbefales ikke (på grunn av pasientens vansker med abstrakt tenkning)

• • Supplere med å kroppsliggjøre

• • Tegne, male

• • Tavle og bilder, skriftlig informasjon

• • Rollespille

• • Gjøre konkret

• • Bruk konkrete situasjoner når du snakker, ikke generelt.

• • Gir alltid ut en terapibok: skrive i.

Kommunikasjon;

• • Korte setninger, enkle ord

• • God tid til å svare (tid til å prosessere)

• • Sjekk at de har forstått (de er vant til å misforstå)

• • Still samme spørsmål på flere måter

• • Unngå ledende spørsmål

• • Unngå ja/nei spørsmål

• • Forsøk å holde deg til ord med maks to stavelser (Taylor, 2021)

Lær mer:

1. 1. Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse (NKUP) tilbyr gratis webinar hver tirsdag (30 min).

1. 1. Se også vedlagte retningslinjer om utredning og behandling utarbeidet ved Oslo universitetssykehus.