Helsepersonell er lovpålagt å gi pasienter og brukere helsehjelp som er både forsvarlig og kunnskapsbasert. Men hva betyr egentlig "forsvarlighet" i praksis – og hvordan sikrer vi at metodene vi bruker holder mål? Denne artikkelen gir en oversikt over de juridiske rammene, forklarer hva som ligger i begrepet faglig forsvarlighet, og peker på hvilke tiltak, metoder og verktøy som faktisk er forskningsstøttede.
Når vi som helsepersonell gir helsehjelp er er helsepersonelloven §4 den sentrale paragrafen som sier noe om hva og hvordan vi skal gi helsehjelp til pasienter, pårørende og andre vi er i kontakt med.
I helsepersonelloven §4 forsvarlighet står det i første og andre ledd:
For å forstå hva som menes med faglig forsvarlighet kan vi se til forarbeidene til helsepersonelloven (Ot.prp.nr.13 (1998–1999) Om lov om helsepersonell m v). Her beskrives faglig forsvarlighet som en rettslig standard som betyr at det som bestemmer hva som er faglig forsvarlig kan variere over tid, og kan hente inn informasjon som finnes utenfor loven; feks. forskning.
I Fusa-dommen besluttet Høyesterett at helsehjelpen som gis av kommunen skal være over minstestandarden av forsvarlighet. Denne dommen har senere blitt ansett som gjeldende for all helsehjelp på alle nivåer i helsevesenet.
Helsedirektoratet har tolket helsepersonelloven §4 hvor de bemerker at forsvarlighetskravet er delt, da det både gjelder det enkelte helsepersonellet som yter helsehjelpen og organisasjonen vedkommende jobber i. Det vil si at både helsepersonell og organisasjonen har et felles og eget ansvar for at helsehjelpen som gis er forsvarlig. I likhet med Høyesterett og Fusa-dommen oppgir Helsedirektoratet at all helsehjelp som gis skal være faglig forsvarlig, som betyr at helsepersonell som utgangspunkt skal holde seg til anerkjente og utprøvde metoder.
Forsvarlighetsplikten finner du igjen i flere profesjoner sine prinsipperklæringer:
I forarbeidene til helsepersonelloven defineres også helsepersonellets faglige kvalifikasjoner som de formelle og reelle kvalifikasjonene, nemlig helsefaglig utdanning, tilleggsutdanning og erfaring.
Det betyr at når vi gir helsehjelp så finnes det en minstegrense på hva som er forsvarlig, samtidig som det også finnes en øvre grense hvor helsepersonellet ikke skal strekke seg utover egne kvalifikasjoner.
I neste del vil vi se på hva som ligger til grunn for god kunnskap, og hvorfor det er relevant for den faglige forsvarligheten.
I Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033) avgrenser hvilken kunnskap som skal ligge til grunn for helsehjelpen, nemlig forskningsbasert kunnskap. Det er ikke selvsagt hvilken forskningsbasert kunnskap man skal legge til grunn for god forsvarlighet. Er det egne og andres opplevelser, undersøkelser, studier eller systematiske gjennomganger som er det beste?
Selv om det er noe diskusjon rundt hvilken forskningstradisjoner og design på studier som er den beste, er det bred global enighet om at kunnskapshierarkiet er den beste måten å rangere ulik kunnskap på. Jo høyere opp på kunnskapshierarkiet, desto høyere kvalitet har kunnskapen.
Figur 1. Kunnskapshierarkiet
Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033) er helt tydelig på at den psykiske helsehjelpen som skal tilbys befolkningen skal være kunnskapsbasert, som vil si at helsehjelpen skal være basert på forskning. Det betyr at så langt det lar seg gjøre skal alt som tilbys pasienter skal være forsket på og holde en tilstrekkelig kvalitet. Det inkluderer alle samtaler, kurs og grupper, men også alle spørreskjemaer og intervjuguider som brukes til kartlegging.
Det kan være krevende å dykke ned i hvilke ulike tilbud som er tilgjengelige for norske kommuner som tilfredsstiller tilstrekkelig kvalitet. Heldigvis presenterer vi en sammenfatning for dere, og viser til ulike kilder hvor man kan finne mer informasjon.
Det finnes flere nettsider som gir gode svar på hvilke tiltak som har effekt, basert på forskning.
INsum - systematiske oversikter
Av og til er det ikke gjort tilstrekkelig forskning i Norge på ulike tiltak. Det er mulig å søke i internasjonale databaser, men da krever det en viss aktsomhet. I den anledning vil vi anbefale disse:
Society of clinical psychology - Division 12
British Medical Journal - Best Practice
National Institue for Health and Care Excellence
Når kommunen skal tilby individuelle samtaler til pasienter som søker psykisk helsehjelp, står den enkelte helsepersonell ikke fritt til å velge det den vil ut ifra egen oppfatning. Det er gjort mye forskning på ulike former på samtaleterapi til at det er et rikt utvalg å kunne velge ut ifra. Listen er ikke uttømmende, men er plukket ut fordi det er ulike metoder for samtaleterapi som både er kunnskapsbaserte og som kan passe godt innenfor de rammene kommunen har.
Ungsinn er en spesielt god nettside for å undersøke kvaliteten på ulike kurs og gruppetilbud rettet mot barn og unge og deres familier.
De ulike kriteriene er beskrevet her
Det er stor variasjon mellom ulike spørreskjemaer, tester og intervjuguider, både når det gjelder kvalitet og forskningsgrunnlaget.
I 2021 gjennomførte Tanya M. Ryder en større gjennomgang av kvaliteten på ulike populære spørreskjemaer og tester som brukes i kartlegging av psykiske lidelser og uhelse. Hun kom frem til at det er stor variasjon i kvaliteten, forskningsgrunnlaget og hvorvidt lisensene ble overholdt. Mange av de populære skjemaene og intervjuguidene var det ikke forsket tilstrekkelig på i Norge. Terskelene som skulle skille mellom “frisk og “syk” var ikke basert på et norsk normgrunnlag. Det var også stor variasjon i hvorvidt skjemaene og intervjuene kunne vise at det faktisk målte det de var ment til å måle. Denne gjennomgangen er derfor tydelig på at vi som helsepersonell må utvise større aktsomhet når vi inkluderer ulike former for kartleggingsverktøy.
Testkvalitetsprosjektet - del 1: Norske psykologers testholdninger og testbruk
Testkvalitetsprosjektet – del 2: Tester med behov for kvalitetstiltak
Personene i R-BUP har gjort en formidabel jobb med å gjennomgå mange kartleggingsverktøy. De har laget en database hvor du kan søke opp ulike verktøy og se hvordan R-BUP har vurdert ulike kartleggingsverktøy, kalt Psyktestbarn.
Recovery er et populært begrep som kan deles i klinisk og personlig recovery. Klinisk recovery handler om «... symptomreduksjon, gjenvinne sosial funksjon og på andre måter «gå tilbake til det normale», mens personlig recovery handler om «... en dyp personlig, unik prosess som innebærer endring av ens holdninger, verdier, følelser, mål, ferdigheter og/eller roller…» (Anthony, 1993, i Naphas «100 råd som fremmer recovery»)
Recovery har blitt mye omtalt, særlig i forbindelse med mer langvarige sykdommer og rusmisbruk. Ut ifra definisjonene av recovery ser man prinsipper som er ivaretagende og gode å styre etter som hjelper, men gir man kunnskapsbasert hjelp om man bruker recovery alene som metode? Da må vi sammenlikne recovery med andre kunnskapsbaserte tilnærminger som kognitiv atferdsterapi. Recovery har overordnede tanker og hypoteser om hva som skal til for å få et bedre liv, selv med plager. Derimot mangler det avgrensede og konkrete tiltak og intervensjoner som er forsket på og hvor forskningen viser at de er virksomme. Dermed er recovery mer å regne som filosofisk retning og etisk rammeverk, men ikke en konkret metode som tilfredsstiller kravene vi skal forvente av en kunnskapsbasert metode. Derimot er det både ønskelig og mulig å kombinere recovery prinsipper med et behandlingsløp hvor man bruker motiverende intervju eller kognitiv atferdsterapi som metode.
Myndigheten anbefaler recovery som en tilnærming. Dette er et av de klare faglige rådene i Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning: «Ansatte i rus- og psykisk helsefeltet bør ha et helhetlig perspektiv på den enkeltes levekår og livskvalitet i møte med brukere og pasienter (recovery-orientert tilnærming)».
Et recovery-orientert og helhetlig perspektiv innebærer blant annet at ansatte:
Miljøterapi bygger på en overordnet tanke om at det er påvirkninger fra miljøet som kan virke helende på pasienten. Det vil typisk være faktorer som rolige og trygge omgivelser, faste måltider og sosiale samvær som er ivaretagende, støttende og omsorgsfulle. Men er miljøterapi i seg selv en kunnskapsbasert metode? Utover tanken om ytre påvirkning som er helende, er det lite forskningsbasert kunnskap som avgrenser miljøterapeutiske tiltak og intervensjoner eller forskning som viser at de er effektive. Derfor må også miljøterapi “fylles” med kunnskapsbaserte metoder, som atferdsterapi. Miljøbehandling med en atferdsanalytisk tilnærming handler for eksempel om å systematisk arbeide og legge til rette for endring av atferd og utføres av personer i de nære omgivelsene (Børge Holden, Miljøbehandling, 2013). Det finnes også gode eksempler på hvor miljøterapi blir “fylt” med kognitiv atferdsterapi og dialektisk atferdsterapi, motiverende intervju eller anvendt atferdsanalyse.
Støttesamtalen skal ofte støtte pasienten i det vedkommende står i her og nå. Vi ser at flere beskriver støttesamtaler som noe utenfor behandlende samtaler, men som likevel kan ha en terapeutisk effekt. Støttesamtaler fordrer ofte terapeuten til å ha en trygg, ikke-dømmende holdning og et “her og nå” perspektiv. Det har ikke lykkes oss å finne noe godt forskningsgrunnlag som avgrenser støttesamtaler som begrep. Derfor må vi konkludere med at støttesamtaler som metode ikke er kunnskapsbasert.
Felles for recovery, miljøterapi og støttesamtaler er at de ikke tilfredsstiller kravene vi forventer av kunnskapsbaserte metoder i seg selv. Med andre ord inneholder disse ikke tilstrekkelige konkrete og virksomme intervensjoner og tiltak. Det er ønskelig å benytte recovery, miljøterapi og støttesamtaler som et slags rammeverk rundt det man tilbyr. Selv om flere av de kunnskapsbaserte tilnærmingene og metodene ofte er rettet inn mot spesifikk problematikk - som angst og depresjon - kan intervensjonene brukes mer generelt i samtaler også. Siden det er den enkelte som yter helsehjelpen som i første omgang bærer ansvaret for at forsvarlighetskravet blir ivaretatt, skal helsepersonell alltid velge kunnskapsbaserte metoder.
Publisert av Christian Sverdrup de Verdier, 02/11/2025
