Allmennpsykologi er psykologens behandlingsarbeid i primærhelsetjenesten, med veilednings- og konsultasjonsplikter
Mer spesifikt: Allmennpsykologi er anvendelsen av psykologens kunnskap og kompetanse i primærhelsetjenesten i møte med fysiske - , sosiale – og psykiske helseproblemer som oppstår hos pasienter og familier gjennom livsløpet (APA, Mc Daniels et al.,2014)
En nyttig definisjon kommuniserer behov som ikke er dekket. Spesialisthelsetjenesten (DPS) avviser 30 % av henvisningene. Dette er mennesker som har rett til å få hjelp i kommunen.
Kommunen har plikt til å sørge for gode allmenntjenester også innen psykisk helse. Allmennpsykologiske oppgaver er forankret i lov om kommunale helse – og omsorgstjenester (HOT) § 3-2 punkt 4, om «Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordningen».
Allmennpsykologi er den spesialiteten innen psykologi som omhandler pasientrettet arbeid i primærhelsetjenesten, eller førstelinjen[1]. Allmennpsykologi er anvendelsen av psykologens kunnskap og kompetanse i primærhelsetjenesten i møte med fysiske - , sosiale - , og psykiske helseproblemer som oppstår hos pasienter og familier gjennom livsløpet [2]. En psykolog som praktiserer allmennpsykologi kalles gjerne en allmennpsykolog. Primærhelsetjenesten er den tjenesten innbyggerne først henvender seg til. Dette i motsetning til sekundærhelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, som krever henvisning fra primærhelsetjenesten. I tillegg til arbeidet i den kommunale helsetjenesten vil allmennpsykologens kompetanse kunne være nyttig i PPT, i barnevernet, familievernet, i NAV og i privat praksis.
Arbeidsmåter: Allmennpsykologiske arbeidsmåter er tilpasset rammene og ressursene i førstelinjen. Det brukes gjerne enklere kartleggingsverktøy og mer generelle diagnosebeskrivelser fremfor spesifikke diagnoser. I kommunen kan helsepersonell bruke et kodeverk som er tilpasset de arbeidsmåtene og vurderingene som er vanlig på kommunalt nivå; kodeverket International Classification of Primary Care (ICPC-2) [3].
Kjennetegn for en allmennpsykologisk praksis er at pasientene ikke trenger henvisning fra lege eller en annen psykolog, og at det ikke skal fattes vedtak om tjenesten. Tjenesten er basert på konsultativ praksis[4]. Denne praksisen kan omfatte helsefremming, forebygging, kartlegging, utredning, behandling, koordinering, habilitering, rehabilitering, direkte og indirekte tjenester. Allmennpsykologisk arbeid skjer etter lov om kommunale helse – og omsorgstjenester og lov om pasient- og brukerrettigheter. Direkte pasientarbeid er journalpliktig etter forskrift om pasientjournal.
Mange tilstander og plager behandles i førstelinjen, og kommer aldri videre til andrelinjetjenesten. Spesialistene i førstelinjen møter hovedsakelig vanlige plager og lidelser. Forekomsten av alvorlige tilstander er gjerne mindre enn på sykehusnivå. Samtidig kan behovet for hjelp fra førstelinjen være like stort. Mennesker med store livsutfordringer, alvorlige lidelser og rusproblemer har rett til helsehjelp fra kommunen. Samtidig har kommunen en annen rolle enn spesialisthelsetjenesten. De kommunale tjenestene handler ofte om å mestre og leve et liv med sykdom og lidelser, fremfor diagnostisering og behandling av sykdom[5]. God kunnskap om både det vanlige og det uvanlige, samt kunnskap om risiko er viktig for å kunne bidra til tidlig oppdagelse og hjelp i førstelinje.
Allmennpsykologisk praksis viser til psykologers kliniske arbeid i førstelinjetjenester. Førstelinjetjenesten «omfatter ikke bare tjenester som ligger i front eller i et mottak, men også tjenester som er knyttet til hele den brukerrettede prosessen med behovsavklaring, veiledning, planlegging, og vedtak om tjenester og ytelser og oppfølging. Gjennom samordnede førstelinjetjenester skal brukerne sikres helhetlig avklaring og et samordnet tjenestetilbud»
Eksempler på førstelinjetjenester er kommunale helsetjenester, kommunalt barnevern, familievern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, NAV, flyktningetjenester etc.
Arbeidsmetodene er rettet mot individer eller grupper, og kan inkludere utredning, kartlegging eller behandling, rehabilitering, habilitering, forebygging og helsefremming over hele livsløpet. Aktuelle roller og oppgaver for psykologen er:
Det valgfrie programmet i allmennpsykologi gir økt rolleforståelse for psykologen som behandler, samarbeidspartner og som endringsagent. Som behandler tar psykologen vare på klienten og pårørende. Som samarbeidspartner med andre (tverrfaglig og tverretatlig) samhandler psykologen gjennom konsultasjon, veiledning og undervisning. Som endringsagent bidrar psykologen til helse, mestring og styrket funksjon for den enkelte og sammenhengen som den enkelte står i.
Allmennpsykologisk utøvelse gjøres ofte i team med andre hjelpere i kommunen: I kommunens psykiske helseteam, i tverrfaglige team på helsestasjon, i barneverntjenesten, i pedagogisk-psykologisk tjeneste, i NAV, i psykisk helse og rustjenesten eller sammen med fastlegen.
Kunnskapsmål
Du skal kunne:
• Ha kunnskap om tjenester som retter seg mot psykologiske vansker i befolkningen og som kan sies å være på førstelinjenivå: Typer, oppbygging, aktuelle klientgrupper, arbeidsoppgaver, aktuelle virkemidler, samt videre henvisningsveier
• Kjenne til teoretiske og praktiske holdepunkter for tverrfaglig samarbeid
• Ha teoretisk forståelse og praktisk øvelse i konsultasjon som psykologisk arbeidsmetode i et korttidsperspektiv. Dette relateres til andre roller som rådgiver, talsmann, utreder, terapeut.
• Ha teoretisk forståelse av kriser og traumer og praktisk øvelse i hvordan man kan møte dem i akutte situasjoner
Ferdighetsmål
Ferdigheter knyttes både til individuelle møter og møter med grupper
Du skal:
• Få øvelse i å formidle psykologisk kunnskap i situasjoner der man har liten tid til rådighet
• Kunne avklare roller i forhold til medarbeidere og hjelpsøkere, derunder tydelighet om egne muligheter og begrensninger og respekt for andres grenser,
• Få øvelse i indirekte konsultativt arbeid: Undersøke hjelpønsker, avklare kontrakt, undersøke sakskompleks og samarbeide om tiltak.
• Få øvelse i hvordan møte mennesker som har opplevd traumer eller befinner seg i kriser, og der man har begrenset tid til rådighet.
Generell kompetanse
• Kjenne til institusjoner i førstelinjetjenesten som yter hjelp ved psykososiale problemer
• Kjenne til samarbeidspartnere og konsultasjonsvirksomhet ved kriser og akutte situasjoner
• Ha et reflektert forhold til håndtering av uenighet og konflikter når man samarbeider med andre fagfolk
• Ha et reflektert forhold til hvordan psykologisk kunnskap kan brukes, misbrukes og mistolkes når formidlingen skjer innenfor avgrensete tidsrammer
Referanser
Publisert av styret, 23.08.2022
