Målgruppe: Psykologer og ledere
Sted: Clarion hotell Oslo Airport
Påmelding: https://event.checkin.no/187142/nasjonal-konferanse-for-kommunalt-psykologarbeid-2026
Tema: RINGVIRKNINGER – Sammenhenger som forplikter
Kommunalt psykisk helsearbeid handler om mer enn enkeltstående tiltak – det handler om å forstå og påvirke sammenhengene som former folks liv. Årets nasjonale konferanse løfter frem ringvirkningene. Målrettet innsats er lønnsomt både for den enkelte og samfunnet. Når vi lykkes merkes det i mange ledd. Den reviderte folkehelseloven vektlegger psykisk helse som innsatsområde, og gir oss et fornyet grunnlag for å tenke helhetlig. Gjennom konferansen skal vi dele erfaringer og bygge videre på den kunnskapen som gjør en forskjell.
Vi gleder oss til å ta imot psykologer og ledere til en konferanse spekket med faglig påfyll. Meld deg på allerede nå for å sikre plassen din. Du får lavest pris ved påmelding før 1. juli.
PROGRAM
Dag 1: Mandag 19. oktober
| 09:00 | Registrering og kaffe/te/frukt | |||
| 09:30 09:45 | Velkommen! V/Imenes, leder i Norsk forening for allmennpsykologi Åpningshilsen ved Hanne Indregaard Lind, president i Norsk psykologforening | |||
| 09:45 10:45 | RINGVIRKNINGER: IMPLEMENTERINGSKUNNSKAP Hva vi trenger å vite for å lykkes bedre med implementering? v/Thomas Engell, RBUP | |||
| 10:45 | Pause 20 minutter | |||
| 11:05 12:00 | RINGVIRKNINGER: GEVINSTBEREGNING AV INNSATS I KOMMUNEN Hvilke tiltak lønner seg, både menneskelig og økonomisk? v/Beate Elvebakk, RBUP | |||
| 12:00 | Pause 10 min | |||
| 12:10 13:00 | RINGVIRKNINGER: HVORDAN TREFFER VI MED KOMMUNAL BEHANDLING? v/ Martin Schevik Lindberg, Trondheim Evaluering av kommunale psykisk helsetilbud: Hvem søker hjelp, utfall av hjelpa og mulige veier fremover. | RINGVIRKNINGER: HVORDAN STYRKER VI TJENESTENE FOR UNGDOM MED BEGYNNENDE PROBLEMATISK RUSBRUK? v/Marianne Stallvik, BUFetat. Regionalt kompetansemiljø Midt-Norge | ||
| 13:00 | Lunsj 1 time | |||
| 14:00 15:15 | LEDERSEMINAR v/ Viviann Sandberg Larsen, kommunalsjef for psykisk helse, arbeid og inkludering i Trondheim kommune | RINGVIRKNINGER: PSYKISK HELSE OG ELDRE – sårbarhet, ressurser og nye fellesskapsløsninger A.Eldresatsing i et folkehelseperspektiv v/Ane Bjøru Fjeldseter B.Kliniske perspektiver: Psykisk helse i møte med kropp, hjerne og livserfaring v/Christel W00tton C.Aldringskraft: «Eldre som ressurs, medskaper og del av løsningen» v/Bjørn Z Ekelund | SKOLEFRAVÆR A.Skolefravær og juss v/Bente Ohnstad, jurist og professor em. i rettsvitenskap. Om meldeplikt, informasjonsdeling og samarbeid ved bekymringsfullt skolefravær B.Å forstå skolefravær innenfra – erfaringer i en kommunal skolefraværs-tjeneste v/Ulla Hansen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD og Tourettes syndrom Helse Sør- Øst | |
| 15:15 | Pause 15 min | |||
| 15:30 16:15 | RINGVIRKNINGER: DIAGNOSE «FATTIG» Hva gjør vi når penger er problemet?Hva kan bidra til å styrke familiene, fremfor å gjøre livet vanskeligere? Hvordan kan vi gå frem? v/Ingvild Stjernen Tisløv | |||
| 16:15 | Pause 15 min | |||
| 16:30 | Årsmøte | |||
| 19:00 | Middag | |||
Dag 2: Tirsdag 20. oktober
| 08:30 09:30 | RINGVIRKNINGER: SKADELIG OMSORG OG KUNNSKAPSBASERT FOREBYGGING v/professor Øyvind Kvello, NTNU Foreldrene strever med psykisk helse og rus. Barn vokser opp som pårørende og unge omsorgsgivere, og mange vokser opp med svikt. Hva bør vi vite for å kunne hjelpe tidligere og bedre, både i barne – og voksenfeltet? Kvello gir deg oppdatert forskning om barn og unge som vokser opp med skadelig omsorg. | ||
| 09:30 | Pause 20 min | ||
| 09:50 | RINGVIRKNINGER: NYE TYPER SAMARBEID OG TJENESTER FOR VOKSNE A.Sandefjord: Én vei inn til Sandefjord kommune og DPS Sykehuset i Vestfold, v/Mette Camilla Moen B. Samhandlingsdropin for planlegging, drøfting og samkjøring av behandlingsforløp – En ukentlig møteplass for DPS, kommune og NAV. v/ Jørgen Gulbrandsen Oslo Kommune og Karin Holt, Ahus HF. C.DROP IN LIVSMESTRING. Å hjelpe flere og bedre. Erfaringer og forskning fra Kristiansand v/Monica Caroline Fronth og Aida Krop | RINGVIRKNINGER: DE MINSTE A.09.50 – 10.40 Hvorfor ny modell for barns utvikling kan gi gode ringvirkninger for tiltakstenkning v/Øyvind Kvello B.10.45 – 11.05 Hvordan bruke psykologers vurderingskompetanse på helsestasjonen? Erfaringer fra Tromsø kommune v/Elisabeth Barrett C. 11.05 – 11.30 God hjelp til familier – hvordan få til radikal systemendring? Om temaplanen «Bedre livskvalitet for familier i utsatte omsorgssituasjoner» i Trondheim kommune v/Hans Andreas Gangsaas | |
| 11:30 | Lunsj 1 time | ||
| 12:30 13:30 | RINGVIRKNINGER: LAVTERSKEL TRAUMEBEHANDLING I GRUPPE FOR VOKSNE I KOMMUNEN Traumeorientert RecoveryPlanlegging (TORP) v/Peter Mc Govern og Emma Hole Johnsen, Modum bad | RINGVIRKNINGER: REVIDERT FOLKEHELSELOV OG PSYKISK HELSE Det kan argumenteres for at psykisk helse er styrket som ansvarsområde i den reviderte folkehelseloven. Livskvalitet er trukket frem i lovens formål, og kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å fremme god psykisk helse, forebygge psykiske plager og lidelser, blant annet mot ensomhet, diskriminering og vold og overgrep.» Hvordan gjøre dette i praksis? v/Anette Clausen m.fl. | |
| 13:30 | Pause 20 min | ||
| 13:50 14:35 14:35 14:50 | RINGVIRKNINGER: LUR BRUK AV KI OG TEKNOLOGI I KOMMUNEN Gaute GodagerKI journal: Erfaringer fra bruk i kommunal psykisk helsetjeneste v/Monja Bustnes, Færder kommune | ||
| 14:50 | Avslutningshilsen v/Chris Margaret Aanonsen, visepresident fag i Norsk psykologforening | ||
| 15:00 | Vel hjem! | ||
Om årets tema: Ringvirkninger – sammenhenger som forplikter
Kommunalt psykisk helsearbeid handler om mer enn enkeltstående tiltak – det handler om å forstå og påvirke sammenhengene som former folks liv. Årets nasjonale konferanse løfter frem ringvirkningene. Målrettet innsats er lønnsomt både for den enkelte og samfunnet. Når vi lykkes merkes det i mange ledd. Den reviderte folkehelseloven vektlegger psykisk helse som innsatsområde, og gir oss et fornyet grunnlag for å tenke helhetlig. Gjennom konferansen skal vi dele erfaringer og bygge videre på den kunnskapen som gjør en forskjell.
Om foredragene og foredragsholderne
Ringvirkninger: Implementeringskunnskap
Hva trenger vi å vite for å lykkes bedre med å endre arbeidsmåter og utvikle nye tjenester og praksiser?
Innlegget gir en introduksjon til implementeringsvitenskapen og hvordan den kan bidra til bedre psykisk helse og velferd. Thomas presenterer hva vi vet om implementering fra forskning, og hva dette kan bety for hvordan vi tilnærmer oss tjenesteutvikling i kommuner. Han vil avslutte med å dele praktiske, kunnskapsbaserte råd for bærekraftig implementering i norske tjenester og systemer.
Thomas Engell er forsker i Rbup Øst og Sør, i Seksjon for tjenesteforskning og innovasjon, og jobber med tiltaks- og implementeringsforskning innen psykisk helse, barnevern og skole. Han har doktorgrad fra Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, mastergrad i kognitiv og biologisk psykologi fra NTNU i Trondheim, og bachelorgrad i psykologi fra Høgskolen i Lillehammer. Thomas er særlig opptatt av å omsette forskningskunnskap til nyttig praksis og forbedring som kommer barn og unge til gode. Thomas er også nestleder i Nasjonalt Nettverk for Implementeringsforskning (NIMP), og grunnlegger og medredaktør i tidsskriftet Global Implementation Research and Applications (GIRA)
Ringvirkninger: Gevinstberegning av innsats i kommunen. Hvilke tiltak lønner seg, både menneskelig og økonomisk?
Hva om vi rigger tjenester med fokus på innbyggerne og hva som er viktig for dem? Her vil dere får høre om kostnadsberegninger og gevinster, hvordan jobbe med et innbyggerfokusert mindsett og tverrfaglig samordning i praksis. Alt med eksempler fra etablering og drift av en tverrfaglig tjeneste.
Beate Elvebakk er ansatt som spesialrådgiver ved RBUP, seksjon for tjenesteutvikling. Hun har lang erfaring fra flere tjenester i kommunen.
Ringvirkninger: Hvordan treffer vi med kommunal behandling?
Evaluering av kommunale psykisk helsetilbud: Hvem søker hjelp, utfall av hjelpa og mulige veier fremover.
Martin Schevik Lindberg vil presentere funn fra sin doktorgradsavhandling, som har undersøkt organisering og pasientkjennetegn i kommunale psykisk helsetilbud, samt se på mulige veier fremover. Gjennom analyser av pasientrapporterte data og registerdata belyser avhandlingen et betydelig overlapp i symptomtrykk og hverdagsfungering mellom pasientgrupper i kommunen og spesialisthelsetjenesten (DPS). Dette gir et grunnlag for å diskutere om dagens organisering og fordeling av oppgaver mellom tjenestenivåene fungerer etter intensjonen. Innlegget vil også presentere resultater fra en evaluering av ulike lavterskelintervensjoner basert på kognitiv atferdsterapi: Hvilke trender ser vi i pasientutbytte ved ulike behandlingsformater? Og hva forteller dataene om ressursbruk og tidseffektivitet i disse tiltakene?
Martin Schevik Lindberg jobber som psykolog i Trondheim kommune og koordinerer forskning-, utvikling- og innovasjonsarbeid på virksomhetsområdet psykisk helse, arbeid og inkludering
Hvordan styrker vi tjenestene for ungdom med begynnende problematisk rusbruk?
Hva kjennetegner ungdom og rusutfordringer, hva er viktige tjenester kommunen bør ha for å imøtekomme behovene, og når skal barnevern og spesialisthelsetjenesten overta stafettpinnen? Marianne vil hjelpe oss forstå hva vi kan gjøre for å jobbe bedre med ungdom og andre med begynnende problematisk rusbruk.
Marianne Stallvik er seniorrådgiver i Regionalt kompetansemiljø i Bufetat og Førsteamanuensis ved RKBU ved NTNU og har over 20 års erfaring fra rusfeltet, barnevern og tverrsektorielt utviklingsarbeid. Hun jobber spesielt med tjenesteutvikling, samhandling og kvalitet i barnevern. Marianne er opptatt av hvordan tjenestetilbydere kan bygge helhetlige, kunnskapsbaserte og tilgjengelige tjenester som møter innbyggerne på en trygg, fleksibel og omsorgsfull måte.
Ringvirkninger: Diagnose «fattig»
Hva gjør vi når penger er problemet? Hva kan bidra til å styrke familiene, fremfor å gjøre livet vanskeligere? Hvordan kan vi gå frem? Foredraget viser hvordan utrygg økonomi og dårlige levekår påvirker barns utviklingsmuligheter og voksnes kapasitet, og hva som kan bidra til å styrke disse familiene, fremfor å gjøre livet vanskeligere. I et land med økende ulikhet, er det å ta hensyn til folks økonomiske situasjon stadig viktigere. Både som privatpersoner, helsepersonell, offentlig ansatte eller beslutningstakere. Men hvordan gjør vi egentlig det?
Ingvild Stjernen Tisløv er psykolog med spesialisering i klinisk samfunnspsykologi, gründer og daglig leder i Reynd AS. Hun har lang erfaring fra statlig barnevern (Bufetat og Bufdir) og multisystemisk terapi (MST), underviser ved Psykologisk Institutt, Oslo Met og på Psykologforeningens spesialistutdanning. Siden 2021 har Tisløv jobbet tett opp mot offentlige tjenester og finansbransjen for å bidra til endring i hvordan vi følger opp mennesker som er utsatt for både økonomiske vansker og sosiale og mentale helseutfordringer.
Ringvirkninger: Skadelig omsorg og kunnskapsbasert forebygging
Foreldrene strever med psykisk helse og rus. Barn vokser opp som pårørende og unge omsorgsgivere, og mange vokser opp med svikt. Hva bør vi vite for å kunne hjelpe tidligere og bedre, både i barne – og voksenfeltet? Øyvind Kvello gir deg oppdatert forskning om barn og unge som vokser opp med skadelig omsorg, nyttig både for behandlingsarbeid og tidlig innsats, både med voksne, pårørende, foreldre og barn.
Ny modell for barns utvikling kan gi gode ringvirkninger for tiltakstenkning
En modell for å forstå barn bør være basert på det siste innen utviklingspsykologi. Vi har mye empirisk forskningsbasert kunnskap med klar relevans for praksisfeltet. Ved å forstå barnets kompetanser på ulike utviklingstrinn og se disse i sammenheng med hvordan miljøet spiller inn, blir det lettere å forstå hvordan vi kan bidra med tidlig innsats.
Øyvind Kvello er ansatt som professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, og har eller har hatt bistillinger ved blant annet UiB, UiT, NORD, USN, HiM, RKBU og RVTS. Han har førstekompetanse i utviklingspsykologi og professorkompetanse innen sosialt arbeid, barnevern og spesialpedagogikk. Han har skrevet en rekke bøker og forskningsartikler, og bidratt i offentlige utdanninger og veiledere. Kvello har utdannet psykologer, barnevernspedagoger, sosionomer, spesialpedagoger, vernepleiere og helsesykepleiere ved flere utdanningsinstitusjoner i en årrekke, men er fortsatt knyttet til praksisfeltet som ansatt og veileder i kommunale barneverntjenester.
Én vei inn – til Sandefjord kommune og DPS Sykehuset i Vestfold
I 2025 ble det etablert en pilot for et felles psykisk helsemottak – «Én vei inn», der behandlere fra Sandefjord kommune og DPS sitter i samme rom. Etter én felles kartlegging rutes brukeren direkte til riktig forløp. Målet er å sikre rett hjelp, på rett nivå, til rett tid. Piloten har vist det mange håpet på: samsvar i vurderinger av behandlingsbehov, fornøyde brukere og et samarbeidsklima som gjør det lettere å lykkes.
Prosjekt X er et nasjonalt samarbeid mellom regjeringen og KS (Kommunesektorens organisasjon) som tester ut nye, innovative modeller for bedre samhandling mellom sykehus og kommuner. En vei inn – felles psykisk helsemottak ble valgt ut som det første prosjekt X. Helse Sør-Øst har nå fått i oppdrag å bistå Helsedirektoratet med å bredde En vei inn nasjonalt innen 2029.
Mette Camilla Moen er avdelingssjef ved DPS Vestfold Allmennpsykiatri, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Sykehuset i Vestfold. Hun har hatt ulike seksjonslederstillinger ved DPS Vestfold siden 2016, før hun ble avdelingssjef i november 2021. Moen er Cand. Med. fra UiO, er spesialist i psykiatri, og har en master i helseadministrasjon ved UiO.
Ringvirkninger: «Samhandlingsdrop´in»
I 2021 etablerte vi en digital møtearena for å løse tverrfaglige problemstillinger i Groruddalen; «Samhandlingsdropin». Dette er et ukentlig en times møte på fast tidspunkt, et for hver av kommunene/bydelene DPSet har i opptaksområdet; Stovner, Grorud, Alna og Nittedal. Her har ansatte fra DPS, NAV og kommunale tjenester en lavterskel mulighet for å drøfte anonymiserte problemstillinger tverrfaglig, samt å utveksle informasjon. Vi kan også planlegge videre felles tiltak rundt brukere. Vi er stolte av at «Samhandlingsdropin» nå er en del av i daglig drift i psykisk helse- og avhengighetsarbeid i Groruddalen, noe Jørgen og Karin ser frem til å fortelle mer om.
Karin Holt er psykologspesialist og spesialrådgiver ved DPS Groruddalen og Ahus HF.
Jørgen Gulbrandsen er psykolog og jobber i forebyggende ungdomsteam, seksjon frivillighet og nærmiljø, bydel Stovner, Oslo Kommune
Ringvirkninger: Drop´in livsmestring lavterskel
Hvordan kan kommunen hjelpe folk flest bedre, både ved livskriser og ved mer langvarige utfordringer? Drop-in tilbudet i Kristiansand er et mulig svar. Her kan alle få èn samtale raskt. Det er ingen ventelister og det er lov å henvende seg flere ganger. Tilbudet er recovery-orientert, og de ansatte opplever at de får mulighet til å hjelpe folk å stå i egne liv, løse problemer og styrke ressurser, samt lose videre til fastlegen, NAV og andre samarbeidspartnere ved behov. Tilbudet er inspirert av Single-Session Therapy. Se Kristiansand kommune – Livsmestring lavterskel for beskrivelse av drop in, kurstilbud og gruppetilbud. For unge under 25 år er det lett tilgjengelig tilbud hos Ungdomstjenesten: Kristiansand kommune – Ungdomstjenesten. De har gjort store endringer i tjenesten som er blitt mer fleksibel, mer lavterskel, og uten vedtak. De hjelper flere nå med samme ressurser som før. Les mer her: Danielsen, K. K., Haugjord, K., Beckmann, K. F., Haugland, V. & Sveaas, S. H. (2025). Drop-in Livsmestring: en kvalitativ studie av brukeres og ansattes erfaringer. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 62(11). https://doi.org/10.52734/IMDC9544
Monica Caroline Fronth er avdelingsleder for Livsmestring lavterskel. Hun var med på å utvikle lavterskel tjenesten drop-in i 2020 ved kommunesammenslåing. Før dette var hun leder for oppfølgingstjenesten i Kristiansand som var vedtaksbasert. Aida Krop er leder for ungdomstjenesten i Kristiansand.
Skolefravær og juss: Om meldeplikt, informasjonsdeling og samarbeid ved bekymringsfullt skolefravær
Bente Ohnstad er utdannet jurist og er professor em. i rettsvitenskap. Fra midten av 90-årene har hun arbeidet på Høgskolen i Innlandet (tidligere Høgskolen i Lillehammer). Før det jobbet hun bl.a. i den sentrale helseforvaltningen.
Ohnstad har hatt en sentral rolle i forslag til utforming av deler av helselovgivningen. Ohnstad har vært opptatt av profesjonsansvaret for alle autoriserte helsepersonellgrupper, noe som også gjenspeiles i forarbeidene hun skrev til helsepersonelloven. Hun har hatt lederstillinger både i departement, direktorat og på høgskolen. Fra 2007 til 2015 var hun høgskolens rektor. Ohnstad har også hatt mange verv i Faglitterær forfatterforening, og har sittet i flere offentlige råd og utvalg,
Etter rektorperioden har hun bl.a. arbeidet med utvikling av juridiske emner innen ulike fagfelt. De senere årene har hun vært opptatt av personopplysningsvernet i f m meldinger til barnevernet.
Hun har skrevet en rekke artikler og bøker innen velferdsrett, med særlig vekt på rettssikkerhet, personvern og personopplysningsvern.
Å forstå skolefravær innenfra – elevers, foreldres og fagpersoners erfaringer i en kommunal skolefraværstjeneste
«Ingen vet hvor mange barn som er borte fra skolen. Trolig er det flere enn 30.000. Det er ingen som teller» (Kirkens Bymisjon, 2024). Når barn og unge strever med skoletilstedeværelse, er dette et alvorlig tegn på at samfunnet svikter sitt samfunnsoppdrag. Skolen spiller en sentral rolle i de unges liv, og et stort skolefravær er assosiert med en rekke utfordringer i voksenlivet – blant annet svake akademiske prestasjoner, psykisk uhelse, arbeidsledighet og en tilhørende vanskelig økonomisk situasjon (Kearney & Fornander, 2018). Å gi barn og unge muligheter til å leve et godt og meningsfylt liv er grunnleggende og forutsetter også deltagelse i skole eller alternative opplæringsarenaer. En elev som utvikler et bekymringsfullt skolefravær, mister ikke bare den akademiske muligheten som jevnaldrende har, men også muligheten for å utvikle seg sosialt og emosjonelt i et samspill med jevnaldrende (Egger et al., 2003). Konsekvensene av et langvarig skolefravær er alvorlige både i et individuelt perspektiv, relasjonelt perspektiv og i et samfunnsperspektiv.
Forelesningen vil gi en oversikt over fenomenet skolefravær, begrepsavklaring, forekomst og sårbarhetsfaktorer. I tillegg vil forelesningen gi en innsikt i en kommunes arbeid med å forstå og håndtere bekymringsfullt skolefravær gjennom et kommunalt skolefraværsteam. Dette er en dr.-grads studie og forskningen knyttet til dette arbeidet vil bli presentert.
Ulla Irene Hansen er rådgiver ved Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD og Tourettes syndrom Helse Sør- Øst. Hun er spesialpedagog og spesialist i klinisk pedagogikk og familieterapeut og for tiden Phd kandidat ved Universitetet i Sør-Øst Norge.
«Hvordan bruke psykologers vurderingskompetanse på helsestasjonen – erfaringer fra Tromsø kommune»
Foredraget utforsker psykologens mange roller i helsestasjonen – som behandler, veileder, underviser og bidragsyter i tjenesteutvikling. Med utgangspunkt i erfaringer fra Tromsø kommune og samarbeid med jordmødre og helsesykepleiere, ser vi på hvordan psykologen kan bidra til å styrke laget for å fremme tidlig innsats og gode, kunnskapsbaserte tjenester for de minste.
Elisabeth Barret er utdannet psykolog ved UiT i 2009 og spesialist i samfunns- og allmennpsykologi. Hun har erfaring fra Bufetat og PPT, og de siste 10 årene har hun jobbet med gravide og de minste barna 0-5 år i Forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune. I 2019 startet hun et praksisnært PhD-prosjekt med tittelen «Evaluation of the Alarm Distress Baby Scale as a screening tool for early identification of infants at risk of a poor developmental trajectory: Professional’s perspectives and psychometric properties».
God hjelp til familier – hvordan få til radikal systemendring? Om temaplanen «Bedre livskvalitet for familier i utsatte omsorgssituasjoner»
Trondheim kommune erkjenner at de mest utsatte barnefamiliene sjelden har mottatt helhetlig og god nok hjelp. Mange har falt mellom de ulike kommunale siloene, et system som vi selv har skapt. Kommunen er med andre ord ikke bare en del av løsningen, men også en del av problemet. Skal vi bidra til at utsatte familier får et bedre liv, må vi begynne med oss selv. Det vil være nødvendig med endringer i organisering, styring og ledelse. Hvordan vi prioriterer ressurser og beslutningsmakt, og se på hvordan normer og verdier påvirker oppdraget vårt som tjenesteyter. Prosjektet «God hjelp til familier – velferd på nye måter» skal de neste årene adressere utfordringene og jobbe for at organisasjonen skal kunne være god hjelp også til de som trenger den mest. Du får her innsikt i de første skrittene på denne reisen.
Hans Andreas Gangsaas har lang erfaring med arbeid i kommunen, og har et stort arrangement for å forebygge utenforskap og skape trygge arenaer for barn og unge. Om det er i hjemmet, i barnehage/skole, på fotballbanen eller hvor livet ellers leves. Han har tidligere bidratt til oppvekststrategien i Trondheim og Malvik kommune, samt opprettelsen av Malvikhjelpa. Han er i dag prosjektleder for prosjektet «God hjelp til familier – velferd på nye måter».
Lavterskel traumebehandling i gruppe for voksne i kommunen
TORP (Traumeorientert Recovery Planlegging) er en gruppebasert tilnærming utviklet for personer med komplekse traumer, med særlig vekt på å adressere unngåelse, gjenopprette selvbestemmelse og styrke opplevelsen av egen kontroll og selvagens.
Tilnærmingen er basert på recovery-planlegging slik den er utviklet gjennom WHO sitt QualityRights-program, et verktøy som er implementert og tatt i bruk i en rekke land for å fremme menneskerettigheter, selvbestemmelse og recovery-orientert praksis. Samtidig bygger tilnærmingen på en omfattende forskningslitteratur i recovery som understreker betydningen av håp, mening, identitet og empowerment i bedringsprosesser. Komplekse traumer kjennetegnes ofte av gjennomgripende vansker med affektregulering, relasjoner og identitet, hvor unngåelse fungerer som en sentral opprettholdende faktor. TORP søker å møte dette ved å skape et trygt, strukturert rom hvor deltakerne aktivt kan utforske egne erfaringer, samtidig som de støttes i å ta gradvise steg ut av unngåelse og tilbake mot engasjement i eget liv.
Peter McGovern er psykiater og overlege med bred klinisk erfaring fra spesialisthelsetjenesten i Norge. Han er overlege og psykiater ved Modum Bad, hvor han arbeider med traumebehandling, og har omfattende erfaring med komplekse traumer, relasjonelle vansker og langvarige psykiske helseutfordringer. Peter har vært medforfatter og rådgiver i utviklingen av Verdens helseorganisasjons QualityRights-veiledning og opplæringsverktøy. Han er også en av hovedforfatterne av WHO-dokumentet Guidance on mental health policy and strategic action plans. Han er utdannet i England og Norge, og kombinerer klinisk arbeid, undervisning og systemutvikling med et særlig engasjement for å gjøre recovery-orienterte tilnærminger tilgjengelige på tvers av tjenestenivåer.
Emma Hole Johnsen er psykolog ved Modum bad Oslo, med spesialkompetanse innen traumer og dissosiasjon fra Traumepoliklinikken og tidligere erfaring fra spesialisthelsetjenesten, samt 3 års fordypning i emosjonsfokusert terapi. Hun har kompetanse og videreutdanning innen flere traumerelaterte metoder. Emma har utbredt erfaring med behandling av pasienter med alvorlige traumer, både individuelt og i gruppe.
Eldresatsing i et folkehelseperspektiv
Kommunen er en tjenesteyter fra vugge til grav, men deler ofte opp tilbudene sine etter livsfase. Samtidig vet vi at det er en stor helsegevinst knyttet til møter på tvers av generasjoner. Kan en aldrende befolkning faktisk gi en folkehelsegevinst om vi tenker nytt og mer helhetlig?
Ane Bjøru Fjeldsæter er psykologspesialist og universitetslektor i klinisk samfunnspsykologi på NTNU. Hun har tidligere vært nestleder i fagutvalget for spesialiteten i eldrepsykologi og har gjennom flere år jobbet med eldres psykiske helse i Trondheim kommune.
Kliniske perspektiver: Psykisk helse i møte med kropp, hjerne og livserfaring. En takknemlig målgruppe med lite å tape, mye å vinne?
Christel Wootton er spesialist i klinisk eldrepsykologi med bred klinisk erfaring fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Hun jobber i dag ved Kompetansesenter – demens og psykisk helse i eldre år, i Bergen kommune. Hun har arbeidet tett med pasienter som har sammensatte utfordringer og er særlig opptatt av klinisk arbeid med eldre, der psykiske lidelser ofte opptrer i samspill med somatisk sykdom, funksjonssvikt og livshendelser. I tillegg har hun et sterkt engasjement for fagutvikling og kvalitet i tjenestene, med vekt på kunnskapsbasert praksis og utvikling av gode og helhetlige behandlingstilbud.
Aldringskraft: «Eldre som ressurs, medskaper og del av løsningen»
I dette foredraget vil Bjørn Z. Ekelund dele erfaringer og kanskje provoserende perspektiver på eldre og deres potensiale for samfunnsbidrag.
Bjørn Z. Ekelund er spesialist i klinisk psykologi med utdanning fra Universitet i Oslo. I tillegg MBA ved Henley i London og studier i internasjonal ledelse ved Universitetet i Agder. Han etablerte Human Factors AS som et konsulentselskap i 1993 og fungerer der som konsulent, forsker, foredragsholder og forfatter. Han er mest kjent for å ha utviklet Diversity Icebreaker og TeamReflect som er to verktøy som fremmer kommunikasjon og samarbeid. I de siste 10 årene har han dedikert mye tid til prosjekter som bygger på eldres ressurser både i arbeidslivet og i samfunnet.
