Ved styremedlem Anders Skuterud, Norsk forening for allmennpsykologi

Regjeringen forteller at de gjennom dette statsbudsjettet styrker psykisk helse- og rusfeltet med 360 millioner kroner.

• 250 millioner kroner for å bidra til at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet.
• I tillegg foreslås det at 110 millioner av økte midler til sykehusene skal settes av til å styrke døgnbehandlingen innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser.

Det bekymringsfulle i budsjettet

Av de 250 millioner kronene skal 150 millioner kroner gå direkte til kommunene gjennom en økning i kommuneramma. Når midlene gis som del av ramma kommer de raskt i konkurranse med alle andre gode tiltak i kommunene. 150 millioner fordelt på 365 kommuner blir ikke mer enn ca kr 410 000 på hver kommune. Fordelingen av midler skjer etter en nøkkel basert på innbyggertall. Feks betyr det at Trondheim kan få 5 millioner, mens mindre kommuner vil få summer som knapt er synlige. 

De resterende 100 millioner er fordelt på flere poster. Blant annet foreslås det 13,4 mill. kroner til tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen». For øvrig er det en rekke ulike tiltak som bygger opp under regjeringens satsinger på psykisk helse- og rusfeltet, herunder forebygging, lavterskeltilbud og oppsøkende tjenester-metodikk. Blant annet er FACT ung og Ung Arena nevnt i teksten. Men det er svært beskjedne summer det her er snakk om.

Økningen til spesialisthelsetjenesten handler om 110 millioner til økning i døgnplasser. Hvis man regner det om til plasser, er det snakk om 20-25 plasser. Det er mindre enn de plassene som allerede er lagt ned. I tillegg er økningen lagt inn i rammen til helseforetakene og ikke som øremerkede midler. I en svært anstrengt økonomisk situasjon er det langt fra sikkert at disse plassene blir realisert.

Det er nærliggende å sitere Psykologforeningens president, Håkon Kongsrud Skard: «Det meste av de 360 millionene regjeringen gir ekstra til psykisk helse i dette budsjettet, er ikke garanterte, og det gjør neste års statsbudsjett uforpliktende og retningsløst.» (https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/hvor-er-regjeringens-opptrapping-paa-psykisk-helse).

Noen andre momenter som kan bli viktige:

Offentlig spesialistgodkjenning for psykologspesialister

I henhold til Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) skal det etableres offentlig spesialistgodkjenning for utvalgte grupper av kliniske psykologer. Det skrives at «Dette skal skje i samarbeid med fagmiljøene og Psykologforeningen.» Helsedirektoratet vil ha viktige oppgaver, i samarbeid med Psykologforeningen og tjenestene, i å etablere et helhetlig opplegg for å utdanne og godkjenne de aktuelle psykologspesialistene.

Sett fra Psykologforeningens perspektiv er det bekymringsfullt at ikke alle spesialitetene blir ivaretatt og at foreningens kontroll med innhold kan bli svekket. For Norsk forening for allmennpsykologi er det svært viktig at allmennperspektivet blir ivaretatt i den videre utvikling.

Kommunalt pasient- og brukerregister

Sitert fra Statsbudsjettet: «Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er en lovpålagt rapportering og skal ivareta sentrale myndigheters behov for data fra kommunene. KPR inneholder foreløpig ikke data for psykisk helse-, rus- og voldsfeltet. ….. Som et ledd i opptrappingsplan for psykisk helse vil regjeringen derfor starte et arbeid med å videreutvikle KPR slik at det også inkluderer data om psykisk helse, rus og vold.»

Psykologers arbeid i kommunene har så langt ikke blitt registrert på statlig nivå (og ofte ikke på kommunalt nivå heller). Arbeidet vårt kan derfor «bli borte» i offentlig statistikk. Det er grunn til å tro at IPCP 2 (ICPC-2 er den internasjonale klassifikasjonen for helseproblemer, diagnoser og andre årsaker til kontakt med primærhelsetjenesten) vil bli valgt som grunnlag for registrering. Psykologer i aktuelle kommunale stillinger kan med fordel utforske og fremme ICPC 2 i sine kommuner.

Vil gi ca 104 millioner til helse- og omsorgsforskning i kommunene

Midlene er foreslått bevilget over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, og går til Forskningsrådet som i dialog med Kommunenes strategiske forskningsorgan, lyser ut midlene. Det er i dag en stor mangel på forskning på kommunenes tjenester. Her er det viktig at psykologene blir med når dette forhåpentligvis kan materialisere seg som konkrete prosjekter.

Vansker med å rekruttere psykologer

Fra budsjettet: «Det er fortsatt flest kommuner som svarer at de har problemer med å rekruttere psykologer (57 pst). …… Flere kommuner inngår også interkommunalt samarbeid om felles psykologressurser, mens andre kjøper digitale psykologtjenester.» Her ligger det etter min mening en betydelig bekymring i forhold til at lovkravet kan svekkes.

Merk at det ble autorisert så mye som 503 psykologer i 2022, og det er ennå få som pensjoneres. Dette burde gi grunnlag for psykologvekst i kommunene.

Et budsjett for videre utvikling av private psykologtjenester

Etter min mening gir regjeringens svake prioritering av feltet ytterligere risiko for et mer todelt helsevesen. Et blikk inn på Dr Dropins hjemmeside viser at de har 36 psykologer knyttet til seg bare i Oslo. For få år siden var det ingen. Jeg ser ingen ting i dette budsjettet som vil snu en videre utvikling mot at psykologer søker over til det private markedet. Min vurdering er at vi trenger en sterkere tydeliggjøring av hva som er kommunenes «sørge for ansvar» og statlig støtte til psykologer som bidrar til å ivareta dette «sørge for ansvaret».

Publisert 11.10.2024